Solberg forsvarer religiøse symboler

– Jeg synes det er veldig rart at man ikke kan ha kors, sier statsminister Erna Solberg. Se video-nyttårsintervjuet Dagen har gjort med henne.

Asylbarn, flyktningstrøm, terror og budsjettrøbbel. Utfordringene har stått i kø for statsministeren og regjeringen det siste året.

Halvveis i regjeringsperioden harErna Solberg (H) også fått med seg flere verdidebatter på tvers av religiøse og kulturelle skillelinjer.

I fjor var detreservasjonsmulighet for fastleger som tok av. Før jul er det den tradisjonelle diskusjonen omjulegudstjenester. I høst skapte Utlendingsdirektoratet (UDI)korsnekt på asylmottak så stor oppstandelse at UDIsnudde etter kort tid.

Kristne leirsteder som var blitt midlertidige akuttmottak hengte raskt opp korsene igjen. Statsministeren undrer seg over saken.

– Jeg synes det er veldig rart at man ikke kan ha kors. Vi blir av og til for opptatt av å ta vekk religiøse symboler, sier Solberg.

Hjelpearbeid

Selv har hun ingenting i mot at kirker og annet pryder seg med kors. Hun mener korssaken har paralleller tilhijab-debatten og spør seg om vi skal gjøre samfunnet fritt for religiøse symboler, eller om de skal være der. Statsministeren tror ikke mange som kommer til landet reagerer på om det henger kors rundt om.

– De er vant til at religiøse organisasjoner driver hjelpearbeid i mange land, der de bruker kors, selv om de ikke forkynner. Det er det viktige, at du ikke forkynner, sier Solberg.

Utdanne imamer

En uke før jul ble de fleste stortingspartiene enige om en rekke innstramminger iintegreringsforliket. Et av dem er å lage en norsk imamutdanning.

– Tror du en imamutdanning kan hindre ekstrem islam i å vokse fram i Norge?

– Ekstrem islam vokser mest på grunn av påvirkning gjennom internett. PST er veldig tydelig på at de ikke har eksempler på radikalisering begrunnet i eksisterende menigheter og moskeer i Norge. Det er en utenomorganisasjons-måte å jobbe på. En norsk imamutdanning endrer ikke at det vil være radikale imamer som bruker internett til å predike sine radikale tanker fra mange andre land. Men det kan være en bra idé, sier Solberg.

Samle moskeene

Forslaget ble også vurdert da hun var kommunalminister på starten av 2000-tallet. Et problem er hvor vidt en imamutdanning vil få autoritet overfor menighetene i moskeene. Solberg peker på at det er ulike skoler og retninger innen islam, som sunni og shia, har ulik lengde på sine respektive imamutdanninger.

– Det ene er en lekmannsbevegelse som ligner mer på frikirkelige organisasjoner når det gjelder imamutdanningen, det andre er en lang universitetsutdanning.

Solberg vil ikke forskuttere om forslaget er mulig å gjennomføre eller ikke, før saken er utredet.

– En søkt diskusjon

– Er vi for redde for religiøse uttrykk i det multikulturelle og flerreligiøse samfunnet Norge?

– Min opplevelse er at det ikke er de religiøse som er redd for de andre religiøses symboler. Veldig ofte er det de sekulære som er redd for at noen andre skal ta anstøt.

Solberg forteller om muslimer som sier at det er helt fint at barna deres går på gudstjeneste.

– På samme måte som jeg synes det ville vært bra om mine barn en gang hadde opplevd en fredagsbønn, hadde vært rundt og besøkt for å lære mer om andre religioner og forstå andres måter å tenke på.

Statsministeren mener at «det sekulære blir nesten dogmatisk», noe hun mener gir et feil signal.

– Vår forpliktelse er at om vi mener at våre religiøse symboler skal være ute i rommet, fritt, må vi tåle at også andres religiøse symboler også skal være der. Da får du diskusjonen om hijab, kors og annet, som jeg synes er litt søkt, uansett hvilken diskusjon du har.

Asylkostnader

Med 2016 foran seg, håper Solberg stadig at støttepartikameratene Venstre og Kristelig Folkeparti skal bli del av regjeringen.

– Men for øyeblikket er det ikke så aktuelt. Jeg håper vi fortsetter å ha et godt samarbeid på Stortinget om å finne felles løsninger.

En av statsministerens største utfordringer framover er at mer av statens penger vil gå til asylsøkere og integrering. Videre skal en ny skattereform finansieres.

– Det er blitt mindre rom for de nye, store reformene og store forbruk over statsbudsjettet på grunn av litt stramt handlingsrom framover.

Tap og seire

Terror, gisselsituasjoner og en forverret sikkerhetspolitisk situasjon er det verste hun har opplevd som statsminister. Det beste er å oppleve at politikken hennes virker, sier Solberg og drar fram skrytelista.

– Vi gikk til valg på å satse mer på skole, lærere og å få ned helsekøene. Vi ser at helsekøene går ned, at det aldri har vært flere lærere på etter- og videreutdanning. Vi vet at dette er en investering vi gjør for våre barn i fremtiden.

Samtidig går Solberg-regjeringen på et tap om fullstendigsøndagsåpne butikker.

– Men jeg mener vi kan få gjennomslag for mer åpent på søndager, sier Solberg.