Slik holdt den kristne iraneren ut på cella i 253 dager

Han skulle kastes ut av Norge og sendes tilbake til Iran. – Jeg visste hele tiden at jeg ville bli løslatt, sier iranske Siroos.

Medhireza Kabiraisl (39) kom til Norge i 2016. Gjentatte forsøk på å få opphold her i landet førte ikke fram, og etter en dom i Oslo tingrett i mai i fjor ble han plassert på Trandum ved Gardermoen.

En vennegruppe på Facebook har hele tiden arbeidet intenst for å få ham løslatt. Blant venner kalles han Siroos.

Les våre saker om Forfulgte kristne.

– Et høysikkerhetsfengsel

På Politiets utlendingsinternat plasseres kvinner og menn som ikke har gyldig opphold i Norge i påvente av å bli satt på første og beste fly ut landet.

Siroos har sittet der lenger enn de fleste, nærmere bestemt fra 27. mai 2021 til 11. februar 2022.

– Trandum er i realiteten et fengsel. Et høysikkerhetsfengsel der de innsatte er underlagt strengere regler enn i et vanlig fengsel, sier Siroos.

Avslag på avslag

Kampen for opphold Norge førte omsider fram, men det satt langt inne for norske myndigheter å godta en forklaring på hvorfor han ikke kunne bli sendt tilbake til det strengt muslimske hjemlandet.

Han hadde fått avslag på avslag på sine søknader om opphold i Norge. Etter en dom i Oslo tingrett i mai i fjor bar ferden til Trandum og det som etter planen skulle være hans siste stoppested i Norge.

Etter noen timer ble jeg så desperat at jeg dundret hardt i døren med knyttnevene.

Siroos var knapt kommet innenfor celledøren før han innledet en sultestreik i protest mot behandlingen han mente seg utsatt for.

– Etter noen dager kom en fangevokter inn til meg. Han ga seg ut for å være muslim og tok det for gitt at jeg var det samme. Han sa at det ikke var god muslimsk skikk å sultestreike og ba meg avslutte aksjonen. Overraskelsen var stor da jeg fortalte at jeg slett ikke er muslim, men kristen, forteller Siroos.

– Dundret i døren

Dagen har skrevet flere artikler om opplevelser han har hatt på Trandum.

For å bli satt på et fly i retning Iran måtte det foreligge en gyldig negativ koronatest. Den nektet han å ta. Vi har også fortalt historien hvordan han ble påført håndjern under tannlege- og legebesøk.

– Ledelsen på Trandum mente jeg var utagerende, sier han.

– Var du det?

– Det mener jeg bestemt ikke. Men en natt ble jeg skikkelig dårlig og ba om å få snakke med ansatte. Gjentatte henvendelser ble neglisjert, og etter noen timer ble jeg så desperat at jeg dundret hardt i døren med knyttnevene, sier Siroos og legger til at han utbrøt:

«Er det dette som skal til for at dere kommer?»

– Mishandling, sa advokaten

Han reiser seg fra stolen og demonstrerer med håndbevegelser hva som skjedde. I en av tre fyldige dagbøker har han skrevet ned dato og klokkeslett for denne og en rekke andre hendelser i løpet av de 253 dagene på Trandum.

Da han noen timer senere ble fraktet til en gastroskopiundersøkelse på Jessheim, var det i følge med fire politibetjenter og med håndjern som gnagde rundt håndleddene.

– Mishandling, kalte advokaten hans, Arild Humlen, denne hendelsen.

Seksjonsleder Johan-Edvin Throndsen uttalte til Dagen at de undersøkte saken, men mente at driften ved internatet «per i dag er forsvarlig og i overensstemmelse med gjeldende lover og regler.»

— Samtidig er vi åpne for å se på andre måter å løse oppgavene våre på innenfor det gjeldende lovverket, uttalte seksjonslederen.

– Behandlet ekstra dårlig

Siroos forteller at han vil skrive bok om sitt liv, først som soldat i den iranske revolusjonsgarden, senere som flyktning og ikke minst om det han opplevde på det norske utlendingsinternatet fra mai i fjor til februar i år.

Han bruker sterke uttrykk om regimet på Trandum og hevder de har en overvekt av medarbeidere med muslimsk bakgrunn.

– Jeg er overbevist om at jeg ble behandlet ekstra dårlig fordi jeg framsto som en tydelig og frimodig kristen. Og fordi så mye av min historie ble formidlet i mediene, mener han.

– Lokket med «turisttur»

I januar rettet Tilsynsrådet for Trandum sterk kritikk mot deler av forholdene ved internatet. Stedet har også vært gjenstand for kritikk fra Sivilombudsmannen.

I et brev av 5. mai i fjor blir det uttrykt «risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling».

Siroos hevder at politiet lokket ham med «turisttur til Iran» dersom han samarbeidet og truet med det motsatte dersom han ikke lot seg sende ut frivillig.

Omstridt legeerklæring

I mars avslørte TV2 at Siroos ble utstyrt med en legeerklæring, som ifølge Rådet for legeetikk er i strid med god legeskikk. Politiet hadde bedt sin samarbeidspartner Legetjenester AS om at han ble klargjort for utsendelse til hjemlandet.

Det skulle skje i all hemmelighet.

«OBS: Pas skal ikke gjort kjent med selve utreisen», står det i notatet om politiets anmodning til Legetjenester AS om de to legeerklæringene i forbindelse med reisen.

Lederen i Rådet for legeetikk, Svein Aarseth, sier dette til TV-kanalen om hendelsen:

– En pasient som kommer til behandling skal ifølge reglene kjenne til legens formål med undersøkelsene som blir gjort – i dette tilfellet at det skulle utstedes to erklæringer på at mannen var helsemessig klar for en utreise uten at han visste det.

I et tilsvar til TV2 har Politiets utlendingsenhet bekreftet at planene om utsendelse gjaldt Siroos, men at «de hemmelige utreiseplanene» ikke ble opprettholdt etter at han 1. februar fikk midlertidig opphold.

Fikk omsider opphold

Siroos selv oppdaget den omstridte formuleringen ved en tilfeldighet.

– En ansatt hjalp meg å scanne journalen og sende den til min advokat på e-post, forteller han.

Originalen finn han smuglet ut av Trandum ved hjelp av en venn som var på besøk.

Saken var på dette tidspunkt til ny behandling i Utlendingsnemnda (UNE), og det skapte stor oppstandelse i støttegruppen da det ble kjent at norske myndigheter hadde tenkt å sende ham ut like før det forelå en avgjørelse.

Sju dager senere ble han innvilget «oppholdstillatelse på grunn av vern mot retur». Han har ennå ikke status som flyktning og må søke om ny oppholdstillatelse hvert halvår.

Døpt i kristen menighet

Siroos fikk en dårlig start på oppholdet i Norge ved å komme hit med et falskt gresk pass. Det førte til at han måtte tilbringe to måneder i fengsel.

2019 ble han døpt i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). Profilen han har holdt som kristen er en del av grunnen til at hans støttespillere mener det er livsfarlig for ham å vende tilbake til et land som styres etter strenge muslimske lover.

Siroos sier at han aldri har vært noen strengt muslim og at han snarere var en slags ateist da han kom til Norge. Kontakten med kristne miljøer ga livet en ny kurs. Han har nå flyttet tilbake til Vestlandet, der han har storparten av sitt nettverk.

Slik holdt han ut

Han forteller om monotone dager på en celle som er låst om natten og deler av dagen.

– Jeg har gått på blodtrykksmedisin og angstdempende medikamenter, forteller han.

– Hva gjør man på en celle på et strengt bevoktet internat i 253 dager?

Venner og bibel

Siroos deler svaret i to. Først nevner han støttegruppen og vissheten om at de hele tiden har vært noen utenfor murene som har arbeidet utrettelig for hans sak.

Flere av medlemmene i dette apparatet besøkte ham i fengselet, og det var ikke langt mellom videomøtene med gruppens ledere.

Deretter kommer bibelsitatene på løpende bånd, fra Romerbrevet Lukas- og Johannes-evangeliet og Salmenes bok.

– I perioder leste jeg to timer i Bibelen hver dag, forteller han og holder opp en bibel der mange av versene er markert med gul tusj.

– Hva gjorde bibellesningen med deg?

– Den førte meg nærmere Kristus og har gitt meg en dypere innsikt i det Han har gjort for meg, sier Siroos.

Han tar fram igjen dagboken og siterer noe han skrev 2. januar:

«Jesus betyr alt for meg».

«Hva skulle jeg gjort uten ham?»

«Han bærer meg gjennom alt».

«Alt går bra i Jesu Kristi navn».

– Jeg visste hele tiden at jeg ville bli løslatt, sier han.

– Blir aldri ferdig med Bibelen

Andre juledag hadde han videosamling med mange fra støttegruppen. Da kunne han fortelle om en drøm han hadde hatt, hvor han var til stede på Betlehemsmarken. Medlemmene i støttegruppen sier at fortellingen gjorde et sterkt inntrykk og at det ble en jul de sent vil glemme.

– Bibelen er blitt en helt annen bok for meg nå enn da jeg kom til Trandum. Det er en bok som snakker til meg. Det er verdens beste bok og en bok jeg aldri kommer til å bli ferdig med, sier han med ettertrykk.

Vil studere teologi

Noen quick-fiks er bibellesningen og gudsforholdet likevel ikke. Traumene sitter i kroppen. Som en fri mann opplever han det underlig å bevege seg fritt i folkemengder og på buss.

– Jeg trenger oppfølging av fagfolk og har heldigvis en god psykolog å gå til, sier han.

Planen er å gå på bibelskole til høsten og senere studere teologi. Siroos opplever seg som en evangelist-type. Han vil dele sin tro med andre. På Trandum fikk han en forsmak på hvordan det kan gjøres – på godt og vondt.

– Noen likte at jeg var kristen, andre mislikte det sterkt, forteller den iranske konvertitten og avlegger norske kristne en liten visitt.

Bibelen er blitt en helt annen bok for meg nå enn da jeg kom til Trandum. Det er en bok som snakker til meg.

Han har møtt folk som er aktive i menigheten på søndag, men som holder sin tro skjult på jobben på hverdagene.

– Er ikke det litt rart? undrer Siroos, ser på klokken og reiser seg fra stolen.

Han har time hos en sjelesørger. Det er mye å snakke om.

Ingen kommentar

Dagen har gitt Politiets utlendingsenhet anledning til å svare på påstanden fra Siroos at det er en overvekt av medarbeidere med muslimsk bakgrunn ved utlendingsinternatet på Trandum.

Her er deres svar, gitt på e-post:

«Politiet kommenterer på generelt grunnlag ikke medarbeideres religiøse eller livssynsmessige bakgrunn.»