- Skoler trenger klart livssynsgrunnlag

Norske samfunnsfagsbøker gjenspeiler svært forskjellige syn på religion, viser en analyse utført av tankesmien Skaperkraft.

Tors­dag la Mag­nus Skeie frem no­ta­tet «En livs­syn­s­å­pen skole for et livs­syn­s­å­pent sam­funn» under en de­batt i regi av tanke­smi­en Ska­per­kraft.

I no­ta­tet tar Skeie til orde for en skole som i stør­re grad er åpen for ulike livs­syns­ut­trykk. Livs­syns­nøy­tra­li­tet er en utopi, sier han.

- Hvis vi sier at sko­len skal danne gode bor­ge­re så vil det si at vi har en idé om hva som er det gode. De idéene må nød­ven­dig­vis bygge på et livs­syn. Vi kan gjer­ne si at sta­ten er nøy­tral, men sta­tens opp­ga­ver ut­fø­res av men­nes­ker, min­ner Skeie om.

Enten eller

Skeie, som er trai­nee og pro­sjekt­le­der i tanke­smi­en Ska­per­kraft mener det er bedre for en skole å være åpen med hvil­ket livs­syn en byg­ger på enn å skul­le gi inn­trykk av at en er livs­syns­nøy­tral.

Om sko­len skal ba­se­res på se­ku­lær­hu­ma­nis­me så er det bedre at dette slås fast enn at det kom­mer frem in­di­rek­te, mener han.

- Men vi vil ar­gu­men­te­re for at til og med fel­les­sko­len kunne vært tjent med et kris­tent grunn­lag. Kris­ten­dom gjør ty­de­li­ge sann­hets­krav og da vil ele­ver kunne bli sti­mu­lert til å finne ut hva som er sant, sier Skeie som imid­ler­tid anser se­ku­lær­hu­ma­nis­men for å være det kom­pro­mis­set det nors­ke folk vil kunne godta.

Ana­ly­ser­te skole­bø­ker

I no­ta­tet pre­sen­te­rer han også en un­der­sø­kel­se av to av de mest bruk­te lære­ver­ke­ne i sam­funns­fag i norsk skole, «Un­der­veis» av Gyl­den­dal og «Kos­mos» av Cap­pe­len Damm.

Pas­tor og teo­log Tho­mas Er­land­sen har med hjelp fra en grup­pe teo­lo­ger og pe­da­go­ger ana­ly­sert lære­ver­ke­ne nett­opp med tanke på hvor­dan de for­hol­der seg til livs­syn.

Store for­skjel­ler

Skeie, som også del­tok i grup­pen, er over­ras­ket over hvor store for­skjel­ler de fant.

- Selv om lære­ver­ket i ut­gangs­punk­tet ikke hand­ler om livs­syn for­mid­ler den et inn­trykk av hva som er greit i vårt sam­funn.I Gyl­den­dals «Un­der­veis» ser vi at det re­li­giø­se og guds­tro­en blir sett på som mindre­ver­dig, og får ikke plass. Et mer re­strik­tivt syn på sam­liv blir for ek­sem­pel sett på som hem­men­de for den men­nes­ke­li­ge fri­het, sier Skeie.

I Cap­pe­len Damms «Kos­mos» pre­sen­te­res det til sam­men­lig­ning som et le­gi­timt al­ter­na­tiv å vente med sam­leie.

- At det er så stor for­skjell på hvor­vidt re­li­giøs ra­sjo­na­li­tet og etikk pre­sen­te­res som noe for­nuf­tig, har over­ras­ket meg. Det er en gjen­nom­gå­en­de ne­ga­tiv om­ta­le av for­hol­det til re­li­gion i ver­ket «Un­der­veis», sier Skeie.

RLE-kom­pe­tan­se

Skeie mener gjen­nom­gan­gen av lære­ver­ke­ne viser hvor­for læ­re­re bør ha grunn­leg­gen­de kom­pe­tan­se om re­li­gion og livs­syn.

- Hvis lære­ver­ke­ne ser ut som Gyl­den­dals «Un­der­veis» så tren­ger læ­re­ren et mi­ni­mum av kom­pe­tan­se for å gjen­nom­skue livs­sy­net som lig­ger under, sier Skeie som tar til orde for gjen­inn­fø­ring av ob­li­ga­to­risk RLE-ut­dan­ning for læ­re­re.

- For å sikre det livs­syns­åpne sam­funn der se­ku­lær­hu­ma­nis­men ikke gjen­nom­sy­rer alt tren­ger vi læ­re­re som er i stand til å gjøre slike vur­de­rin­ger. Selv i et fag som sam­funns­fag, viser det seg.