En nødvendig klargjøring av RLE-faget

Det gamle KRL-faget la opp til elementer av trosopplæring i undervisning av kristendommen i et integrert skolefag, noe som er i strid med menneskerettighetene, skriver Tor-Inge Harbo og Espen Ottosen.

Re­gje­rin­gen har fore­slått noen pre­si­se­rin­ger i un­der­vis­nings­opp­leg­get for RLE-fa­get i sko­len. Klar­gjø­rin­gen tren­ger ikke å sees på som sym­bol­po­li­tikk.

Af­ten­pos­tens leder 2. april tar opp re­gje­rin­gens for­slag om å klar­gjø­re RLE-fa­get. Vi pre­si­se­rer at det ikke er tale om bare å gjen­inn­føre det gamle KRL-fa­get, slik mange synes å tro.

Fra re­gje­rin­gens side er det, slik vi ser det, først og fremst tale om å fore­ta en klar­gjø­ring av hvor stor andel av faget de for­skjel­li­ge re­li­gio­ner og livs­syn skal ha. Dette er altså mer enn sym­bol­po­li­tikk.

Klar­gjø­rin­gen er nød­ven­dig for å bøte på en usik­ker­het som råder hos de læ­re­re som un­der­vi­ser i faget og å sikre lik un­der­vis­ning i faget over hele lan­det, på samme måte som i ma­te­ma­tikk og norsk.

I da­gens RLE-fag skal un­der­vis­ning i kris­ten­dom­men ha en kvan­ti­ta­tivt stør­re plass enn un­der­vis­ning i andre re­li­gio­ner og livs­syn.

Den euro­pe­is­ke men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len (EMD) har i den mye om­tal­te KRL-dom­men, ut­talt at en slik frem­tre­den­de plass for kris­ten­doms­un­der­vis­ning i faget, kan rett­fer­dig­gjø­res tatt i be­trakt­ning den po­si­sjon kris­ten­dom­men har i norsk kul­tur og his­to­rie.

Dom­sto­len har styr­ket denne retts­set­nin­gen i en nyere dom: I fjor fast­slo EMD med den samme be­grun­nel­sen at det var i tråd med men­neske­ret­tig­he­te­ne å ha kru­si­fik­ser på klasse­roms­veg­gen i den of­fent­li­ge, ita­li­ens­ke sko­len.

En svak­het ved det gamle KRL-fa­get var at un­der­vis­nin­gen i kris­ten­dom var kva­li­ta­tivt an­ner­le­des enn un­der­vis­nin­gen i andre re­li­gio­ner og livs­syn.

Det gamle KRL-fa­get la opp til ele­men­ter av tro­s­opp­læ­ring i un­der­vis­ning av kris­ten­dom­men i et in­te­grert skole­fag, noe som er i strid med men­neske­ret­tig­he­te­ne. KRL-dom­men sier imid­ler­tid ikke noe om meng­den kris­ten­dom som kan un­der­vi­ses in­nen­for et in­te­grert re­li­gions og livs­syns­fag. Her har Norge en stor skjønns­mar­gin.

Tatt i be­trakt­ning den po­si­sjon kris­ten­dom­men har og har hatt i Norge - også syn­lig­gjort ved kir­kens rolle etter den gru­som­me ter­ro­ren 22. juli - er det upro­ble­ma­tisk at den langt størs­te delen av un­der­vis­nings­ti­den blir viet den.

At store meng­der kris­ten­doms­un­der­vis­ning vil endre un­der­vis­nin­gens ka­rak­ter, kan vi vans­ke­lig se for oss. Dette bør hel­ler ikke tol­kes som en vi­dere­fø­ring av Den nors­ke kir­kes pri­vi­le­gi­er.

For det er åpen­bart at kris­ten­doms­un­der­vis­nin­gen ikke skal ha en spe­si­fikk, lu­thersk pro­fil.

Uten en frem­tre­den­de plass for kris­ten­dom­men i RLE-fa­get vil faget være egnet til å skape mer for­vir­ring enn for­stå­el­se hos ele­ve­ne.

I et hvil­ket som helst hu­ma­nis­tisk fag er det vik­tig for ele­ve­ne at man be­gyn­ner med det mest kjen­te. Først når ele­ve­ne er tryg­ge på sin kunn­skap om kris­ten­dom­men, kan de ha ut­byt­te av å til­eg­ne seg kunn­skap om andre re­li­gio­ner og livs­syn.

En pa­ral­lell: Når man skal un­der­vi­se ele­ve­ne i his­to­rie, be­gyn­ner man ikke med Afri­kas his­to­rie. Man be­gyn­ner med norsk his­to­rie.