Rekordmange dør uten familie

90 personer har fått kommunal gravferd i Oslo så langt i år. De aller fleste hadde ikke gjenlevende familie i det hele tatt. - Trist, mener gravferdsetaten i Oslo.

- De fles­te er alene, eller så fin­ner vi ikke slekt­nin­ger. Vi vet også at det er fa­mi­lie eller barn som ikke øns­ker å ta an­sva­ret, sier øko­nomi­sjef Wen­che Eriks­son i grav­ferds­eta­ten i Oslo kom­mu­ne.

Hit­til i år er det re­gist­rert 90 kom­mu­na­le grav­fer­der i ho­ved­sta­den. Det vil si at kom­mu­nen står for grav­fer­den fordi det ikke er noen på­rø­ren­de som gjør det. Enten har av­døde ingen på­rø­ren­de, eller så øns­ker ikke på­rø­ren­de å ta reg­nin­gen for grav­fer­den. De fles­te er menn.

- Det er trist for dem det gjel­der. Det betyr gjer­ne at de har hatt et vel­dig en­somt liv, og det er ingen som øns­ker en slik av­slut­ning, sier Eriks­son.

Grav­ferds­eta­ten an­slår at 20 - 30 pro­sent av dem som får kom­mu­nal grav­ferd har på­rø­ren­de som ikke vil ta an­svar for grav­fer­den.

- Det har skå­ret seg og er så dår­lig for­hold mel­lom av­døde og barn at de ikke øns­ker å ha noe med ved­kom­men­de å gjøre. Noen som får kom­mu­nal be­gra­vel­se har god øko­no­mi, men det gjel­der ikke fleste­par­ten, sier hun.

Hun un­der­stre­ker at det også kan være snakk om at av­døde har over­levd alle sine kjære.

Vet lite om av­døde

«På vegne av ven­ner» stod det tid­li­ge­re å lese i døds­an­non­ser for per­soner som fikk kom­mu­nal grav­ferd. I dag står det bare «Ven­ner».

En kom­mu­nal grav­ferd skal være ver­dig. Be­gra­vel­ses­by­rå­et sør­ger for at av­døde får kiste, grav­stein, bloms­ter og døds­an­non­se. De får også en se­re­mo­ni med prest i et ka­pell, med mind­re eta­ten vet at av­døde var hu­ma­ne­ti­ker.

- Ofte vet vi vel­dig lite, sier Eriks­son.

75 pro­sent av alle døde i Oslo blir kre­mert. Det blir også de fles­te som grav­leg­ges i kom­mu­nal regi, med mind­re det er kjent at av­døde er mus­lim eller ikke øns­ker kre­ma­sjon. Minne­stund etter­på blir det ikke. Det er jo ingen på­rø­ren­de å samle.

Mest i Oslo

Siden grav­ferds­eta­ten i kom­mu­nen fikk an­sva­ret for å be­gra­ve per­soner uten på­rø­ren­de i 1999, har 1064 per­soner blitt grav­lagt i kom­mu­nal regi. An­tal­let har va­riert fra 52 og 90 grav­fer­der i året. 2013 er topp­året så langt.

Det er ingen sen­tra­le re­gist­re som tel­ler hvor mange som dør en­som­me på lands­ba­sis, iføl­ge Ho­ved­or­ga­ni­sa­sjo­nen Virke, som er den enes­te bran­sje­or­ga­ni­sa­sjo­nen for be­gra­vel­ses­by­rå­er i Norge. Grav­ferds­eta­ten i Oslo har inn­trykk av at det er få kom­mu­na­le grav­fer­der el­lers i lan­det.

Få i Ber­gen

I Ber­gen kom­mu­ne heter det ikke kom­mu­nal grav­ferd, men at ingen tar an­svar for grav­fer­den. Der er det so­sial­sje­fe­ne i hver bydel som skal ha over­sik­ten, men so­sial­sjef i Ber­gen­hus, Gitle Lunde, fører ikke sta­ti­stikk på hvor mange i by­de­len som be­gra­ves uten på­rø­ren­de.

- Det er rundt fem til åtte i året. Stort sett er det menn, alt fra ens­li­ge flykt­nin­ger som om­kom­mer i en ulyk­ke til vel­dig gamle og for­muen­de menn som dør uten fa­mi­lie, sier Lunde.

- Det er klart det er skrek­ke­lig leit når du ikke har noen. Men hvis du dør som 86-åring og ikke har ven­ner og fa­mi­lie, tren­ger det ikke si noe om du har levd et rikt liv eller ikke. Det kan være en tra­gisk skjeb­ne bak, men det tren­ger ikke være det, sier Lunde.

Pub­gjen­gen kom­mer

Sam­ti­dig er det ikke slik at man grav­leg­ges i en­som­het i alle kom­mu­na­le grav­fer­der. Ofte kom­mer det ven­ner av av­døde.

- Noen gan­ger kom­mer hele gjen­gen fra puben, sier Vera Haf­stad Bang i Wang Nord­strand be­gra­vel­ses­byrå, som har stått for de kom­mu­na­le grav­fer­de­ne i Oslo i en år­rek­ke.

Da kom­mer gjer­ne pres­ten litt før se­re­mo­ni­en og snak­ker med de fram­møt­te for å bli mer kjent med av­døde. I blant vet han fint lite om per­sonen.

- Da får han mu­lig­het til å si noe om av­døde li­ke­vel, sier Bang.