Psykisk utviklingshemmede har farget Terje Søviknes politisk

– Jeg vet at mange ser på denne gruppen som en belastning for samfunnet, og tenker at de har et mindreverdig liv, men det er ikke en oppfatning jeg deler.

De beste arbeidsukene som ordfører har Søviknes hatt sammen med psykisk utviklingshemmede i syden. Dessverre bidro valgkampen i fjor høst til at han ikke kunne reise, men det var med tungt hjerte han lot det være.



Trivsel og helse

I 2002 gikk Os kommune igang med trivsel- og helsereiser, som ble tilbudt kommunens pensjonister. Turene var tenkt som et forebyggende eldreomsorgstiltak, men pensjonistene måtte selv betale gildet. Trivselsreisene ble imidlertid en suksess som har spredt seg til andre kommuner. I 2005 ble tilbudet utvidet til også å gjelde gruppen av psykisk utviklingshemmede. Det ble om mulig en enda større suksess, og så langt har det blitt fem slike turer.

– Vi chartrer et fly og leier vårt eget hotell på Kypros. Der har vi plass til hele gruppen av psykisk utviklingshemmede, personale, familiemedlemmer og venner, forteller Søviknes.

Han kan ikke få skrytt nok av disse turene.

– Fra mitt ståsted har det vært en fantastisk opplevelse å få delta. Livsglede og trivsel får du til fulle sammen med denne gruppen, sier han.

De siste to årene har det blitt satset mye på musikk og dans som tema, og de har hatt med pedagoger fra Dissimilis i Oslo.

– På den måten har vi greid å bygge opp et tilbud med musikk og dans i fokus, opplyser Søviknes.

Gruppen øver inn opptrinn som de fremfører på kveldstid, og de ukene Søviknes har vært med har han latt seg imponere av store enkeltprestasjoner.

– Flere har fått vist at de har et potensiale utover det man har greid å se hjemme.



Positive tilbakemeldinger

Tilbakemeldingene fra brukere, familie og venner har vært svært positive. Mor til en autistisk gutt kunne fortelle at dagene på Kypros hadde betydd mye for henne og sønnen, fordi hun hadde kommet innpå ham på en helt annnen måte.

– Vi ser det gang på gang, at det skjer noe i relasjonen mellom brukere og personale som primært møtes i boligen der de bor. På Kypros er settingen en helt annen, noe som gjør at vi kommer tettere innpå hverandre.

Selv mener Søviknes at disse ukene på Kypros har vært de beste som ordfører i Os.

– Du får en nærhet til dem, og møter en livsglede som er genuint ekte. Samværet med dem står i sterk kontrast til det jeg styrer med ellers. Det har vært en berikelse som har farget meg politisk. Det har bevisstgjort meg på det enkelte menneske som vi yter tjenester til, sier han.

Søviknes mener selv at han alltid har hatt en åpen holdning til psykisk utviklingshemmede, og at han har hatt god kontakt med dem. Integreringstanken, som er så selvsagt i Norge, har skapt positiv ringvirkninger på Kypros, kan han fortelle.



Et offentlig ansvar

– Hos oss er det et offentlig ansvar, og ingen sperrer opp øynene om en som er psykisk utviklingshemmet deltar i en aktivitiet på linje med andre. Slik er det ikke på Kypros. Der er omsorgen knyttet opp til hjemmet, og de er lite synlige i lokalsamfunnet.

På den første turen fikk gruppen anledning til å opptre på en offentlig tilstelning i Agia Napa. De ble booket inn på lysfesten første søndag i advent, og lite ante de om at dette var en stor happening med 2000-3000 tilskuere.

– Vi ble satt litt ut da vi forsto hvor stort det var, men det ble en fantastisk opplevelse. I etterkant av forestillingen kom en mor bort til Søviknes og takket ham for fremføringen. Hun hadde med seg datteren sin, som også var psykisk utviklingshemmet, og hun ville gjerne takke for fremføringen.

– Det var sterkt, kommenterer Søviknes.

– Hva er det du opplever som så spesielt i samværet med denne gruppen?

– Det er livsgleden, evnen til å sette pris på de nære ting. Men også vennskapet de har seg imellom.

At stadig flere velger å abortere barn med Downs synes han er en vanskelig debatt, og vil heller ikke engajere seg politisk i det.

– Min erfaring er at de fleste lever verdige og innholdsmessig gode liv. Selv har jeg blitt truffet av hvor ekte de er. Her legges ingenting imellom. Er noen uenig i noe, så sier de fra, og er de sur eller irritert gir de uttrykk for det. De viser kort og godt ekte følelser overfor hverandre, og her har vi såkalt funksjonsfrisk mye å lære i forhold til hvordan vi ofte omgås hverandre, mener han.