PÅ VEI: Pilegrimer på vei mot Hamardomen, domkirkeruinene på Domkirkeodden.

Pilegrimer vandrer i tro og vantro

Pilegrimsvandring er blitt populært - også for andre enn kristne. Det kan likevel være verdifullt.

Pilegrimer: «Gjennom tid og sted. Fra menneske til menneske. Opplev kysten på en helt ny måte.» Slik markedsføres den nye kystpilegrimsleia som åpnet før sommeren. På nettsidene heter det at den nye leia vil legge til rette for «moderne pilegrimer», og Gud nevnes ikke i presentasjonen selv om programmet for åpningsseilasen bærer kirkelig preg.

Trendy

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Professor Jan-Olav Henriksen ved MF mener trenden med ikke-kristne som går pilegrimsferd viser en annen side ved religiøsitet enn den rent dogmatiske. Overfor avisen Vårt Land siterer han filosofen Danièle Herviev-Léger som kaller religion er «en serie minner».

– Det pilegrimen gjør, er på flere måter å lenke seg på den kjeden av minner og tradisjoner som finnes der. Man ser betydningen av igjen å være del av en større historisk linje, og lengre linjer enn den man har i sitt eget liv. Det er med på å danne identitet og sammenheng, og gi en opplevelse av tilhørighet og mening, sier han til avisen.

Henriksen viser til en jødisk kollega som selv ikke tror, men likevel gir videre jødisk tro og jødiske skikker.

– Han sa selv at han ikke tror, og ikke tror på Gud. Mens jeg vil si at alt han gjorde og fortalte om, var uttrykk for det jeg vil kalle en religiøs praksis, sier Henriksen.

Å være religiøs handler om å knytte seg til fortellinger, tider og steder som har vært betydningsfulle, sier professoren.

– Å definere religiøs som at du nærmest må ha en liten troslære i hodet, tror jeg er en snever og fortegnende måte å forstå religion på.

Veien er målet

Også kommunikasjonsrådgiver Asle Dingstad i Den katolske kirke har forståelse for at ikke-troende og ikke-katolikker kan gå pilegrimsferd. Han merker en økt interesse for praksisen i Norge og tror mange nå legger mer vekt på vandringen enn målet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Der man før hadde et kollektivt mål mot noe konkret, en helligdom, er det nå mer fokus på meg. Det trenger ikke være en motsetning. For katolikker blir det viktig at valfarten skal være åndelige frukter, at det skal gjøre noe med deg slik at du ikke skal være lukket i deg selv, men åpne opp for omgivelsene ikke bare på vandringen, men ellers i livet, sier Dingstad som knytter fokuset på individet til påvirkning fra nyreligiøse strømninger.

Les også
Bruker pilegrimsvandring i sorgarbeidetVandring for forandring
Les også
Hjelper unge voksne å roe ned
Les også
Når verdier settes på prøve