Messehagel: Under nattverdfeiringen er prester i Den norske kirke pålagt å bruke dette plagget. I kirkens regelverk er utformingen beskrevet i detalj. Den skal være omlag 125 centimeter lang, ha en enkel og sakral form og gjerne være laget av tynn ull, silke, line eller i verste fall egnede kunstoffer. Hver menighet bør ha messehagel i fire liturgiske farger.
Gorm Kallestad, NTB scanpix
På tide å kaste prestekjolen?
Virker prestenes arbeidsantrekk fremmedgjørende? spør kirkelig kommunikasjonsrådgiver. – Kirken skal være et annerledes sted, protesterer prest.
40 år er gått siden sist presteskapet i Den norske kirke fikk nye liturgiske drakter. I 1980 ble den svarte kjolen og den hvite pipekragen erstattet med en fotsid hvit kappe og stola, plagget som henger over nakken og rett ned framme på prestekjolen. Begge plaggene har dyp symbolikk, og prestene er pålagt å bruke dem ved liturgiske handlinger.
– Det begynner å bli en stund siden sist drakten ble endret, sier Tor Andre Ljosland, kommunikasjonsrådgiver i Bergen kirkelige fellesråd.
I helgen gikk han ut på Facebook og inviterte til debatt:
