MORALSK: Det var også venstresida som, den gang som nå, hevdet at de hadde den moralske retten på sin side, skriver Bård Hauge. På bildet ser vi kister av 46 uidentifiserte krigsofre fra den spanske borgerkrigen under en markering i 2019.
Foto: Alvaro Barrientos, AP Photo/NTB Scanpix
Oppvisning i rå volds
utøvelse
Den spanske borgerkrigen ble en symboltung markering av striden mellom ytre høyre og ytre venstre i den europeiske politikken
i mellomkrigstida.
Den spanske borgerkrigen 1936-39 var en oppvisning i rå voldsutøvelse og krigføring, der bror stod mot bror og det var vanskelig for omverdenen å gripe inn, og der krigens vanlige regler og etikk i stor grad ble satt ut av spill. Desto mer engasjerte den verdensopinionen, og den ble på mange måter den første krigen der medienes formidling av informasjon ble en sentral aktør i krigens gang.
Republikanerne og nasjonalistene
Krigens bakgrunn og fakta er velkjente, og blir trukket opp ganske skissemessig i boka. Spania var fra gammelt av et kongedømme, men via et militærdiktatur fikk landet i 1931 en republikansk forfatning og kongen forlot landet. Spania var et konglomerat av ulike folkegrupper, og på 1930-tallet ble politikken preget av mange partidannelser, både til høyre og venstre. Ved (det demokratiske) valget i februar 1936 samlet venstrepartiene seg i en stor koalisjon kalt Folkefronten. De vant valget med knapp margin i antall stemmer, men fikk et overveldende flertall i nasjonalforsamlingen.
