De vise menn tilber. Maleri: ukjent, 1400-tallet
Opprør eller tilbedelse
At Jesus blir både hyllet og hatet er ikke noe nytt. Slik har det alltid vært. Men på vei ut av høytiden bør vi alle tenke over om vi vil følge eksempelet til Herodes eller til vismennene og Simeon.
Den motsetningsfylte holdningen til julens hovedperson er noe å grunne på når høytiden er på hell. Datoen i dag har navnet trettendededag jul eller helligtrekongersdag. 6. januar er en minnedag for vismennene som kom fra Østen til Jerusalem og ville hylle jødenes konge, etter å ha sett stjernen hans gå opp. I palasset til kong Herodes var den nyfødte imidlertid ikke å finne, forteller evangeliet etter Matteus.
Men Herodes kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde. Disse fortalte om profeten Mikas ord som hadde varslet at Messias skulle bli født i Betlehem. Dermed reiste vismennene videre dit. «De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra», skriver evangelisten.
I en drøm ble vismennene advart mot å komme tilbake til Herodes, slik han hadde bedt dem om. Kongen ville nemlig ikke hylle barnet, slik han hadde sagt, men drepe det. Josef ble også varslet i en drøm om at han måtte ta barnet og moren og flykte til Egypt. Herodes ble rasende og sendte ut folk som drepte alle guttebarn i Betlehem og området rundt som var to år eller yngre. Massakren er blitt opphav til uttrykket ramaskrik.
