Ved siden av Olavsstøtta på Stiklestad, ligger det nedgravd en ni meter lang bauta med nazi-symboler på. Nå diskuteres det om denne bautaen skal graves opp igjen.
Omstridt monument på Stiklestad
En ni meter lang bauta med nazisymboler ligger nedgravd ved siden av Olavs-støtta på Stiklestad i Nord-Trøndelag. Striden står om man skal grave opp igjen nazi-bautaen.
Det er Fortidsminneforeningen som eier grunnen. Foreningen vil dermed ha sterk innflytelse på hva som skal skje med nazi-bautaen. Fortidsminneforeningen er for øvrig verdens eldste nasjonale verneorganisasjon.
Monumentet ble reist av Nasjonal Samling under 2. verdenskrig i 1944.
Olavsstøtta fra 1807 ble fjernet, og det nye monumentet reist på samme sted.
Kunstneren Wilhelm Rasmussen
Det er den kjente norske kunstneren Wilhelm Rasmussen som har laget nazi-bautaen. Rasmussen hadde meldt seg inn i Nasjonal Samling allerede i 1933, skriver Dagbladet.
Professoren ble utnevnt av NS til å lede Kunstakademiet, og kunsten hans ble derfor tatt til inntekt for NS-politikken.
Rasmussen er ellers kjent for så store verk som Olav Tryggvason-statuen i Trondheim som ble satt opp i 1926, altså før Nasjonal Samling-innmeldingen.
I 1907-17 deltok han i arbeidet på Nidarosdomen og skapte en rekke fantasifulle grotesker under inspirasjon av Vigeland. Et av hovedverkene er statuen av Frederik II som ble avduket på torget i Gamlebyen i Fredrikstad i 1917. I 1960 ble hans Hamsun-statue avduket på forfatterens bosted Nørholm.
Wilhelm Rasmussen ble dømt til fengsel i tre år og to måneder etter krigen og fratatt kunstnerrettighetene sine.
Negravd i mai 1945
Nasjonal Samling ønsket å sette opp en mer storslått bauta som skulle hedre Hellig Olav og Quisling. Solkorset er en del av monumentet som ble reist i 1944. Den gamle bautaen ble fjernet og lagt under et skur på Verdalsøra under krigen.
-Etter krigens slutt i mai 1945 ble nazi-monumentet fjernet, trappa tatt ned og bautaen delt i to deler og veltet i ei grøft like ved. Dette ble utført av lokalbefolkningen som en del av feiringen av at krigen var slutt, sier styreleder Trygve Bragstad i Fortidsminneforeningen til DagenMagazinet.
Olavs-støtta fra 1807 ble satt opp igjen.
Det som skjedde på Stiklestad under andre verdenskrig er unikt i europeisk sammenheng. Ingen andre steder har en indre fiende prøvd å okkupere et nasjonalmonument, skriver Trønder-Avisa.
Tre valg
-Vi har tre valg: Enten la den ligge nedgravd som nå, grave den fram så litt av den synes, eller grave den helt opp. Men dersom man velger å grave fram hele monumentet, går vi mot å plassere den ved siden Olav-støtten som står der nå. Da vil nazi-bautaen bli for dominerende, sier Bragstad.
Fortidsminneforeningen skal i løpet av høsten bestemme seg for hva som blir det endelige valget.
Striden har gått helt siden tidlig på 1990-tallet. Mens mange av krigsgenerasjonen vil at støtta skal ligge der til evig tid, har yngre generasjoner tatt til orde for å få den fram i dagen. Ikke for å gjenreise nazimonumentet, men for å bruke den til å fortelle historien om den tapende siden.
