Nytt innvandringskritisk parti i rask vekst i Danmark

Valget i 2015 var en dundrende suksess for Dansk Folkeparti. Nå har partiet falt fra tronen, og en ny konkurrent skyter fart, ledet av Pernille Vermund.

Vermund leder partiet Nye Borgerlige, som ble dannet bare få måneder etter valget i 2015, da Dansk Folkeparti (DF) gjorde et brakvalg og ble landets nest største parti.

I likhet med DF er Nye Borgerlige et nasjonalistisk og konservativt parti, men med en mer markedsliberal profil med mål om at staten spiller en så liten rolle som mulig.

Partiet har spilt populistkortet på en utmerket måte, mener den danske statsviteren Kasper Møller Hansen.

I luksusyacht i Middelhavet

Da regjeringspartiet Socialdemokratiet i midten av august presenterte sitt forslag om rett til førtidspensjon, valgte Vermund å kommentere forslaget fra sin ektemanns luksusyacht, som lå ankret opp utenfor den greske øya Paxos, sier Møller Hansen, som er professor i statsvitenskap ved Københavns Universitet.

At Vermund ferierte i Middelhavet midt under pandemien med en ektemann som er mangemillionær, så ikke ut til å virke støtende på hennes tilhengere.

– Velgerne synes hun er fantastisk. Når andre får sparken og går uten arbeid hjemme i Danmark, ser de henne nærmest bare som en drøm, sier Møller Hansen.

Dobler støtten

Støtten til Nye Borgerlige er mer en doblet siden partiet etter valget i 2019 for første gang tok plass i Folketinget med fire representanter og en oppslutning på 2,4 prosent.

Ifølge en meningsmåling for tre uker siden ville partiet fått 7,9 prosent av stemmene og hele 15 plasser hvis det var valg i dag. I den samme målinger får DF kun 6,2 prosents oppslutning.

På enkelte målinger i fjor var Nye Borgerlige oppe i 10 prosent.

I DF har diskusjonene om partilinjen gått høyt. Partiet har ikke bare mistet tilhengere til Nye Borgerlige, men også til Socialdemokratiet, som har lagt seg på den samme strenge asyl- og flyktningpolitikken som DF.

Ved valget i 2019 fikk partiet 8,7 prosent, mot 21,1 prosent fire år tidligere. Det førte til at partiet mistet 21 av sine 37 plasser i Folketinget.

Thulesen i hardt vær

Nåværende partileder Kristian Thulesen Dahl har fått noe av skylden for nedgangen. Etter brakvalget i 2015 ville han at DF skulle plassere seg i midten og bli et parti som kunne få en avgjørende stemme uansett hvem som hadde regjeringsmakten, ifølge Rune Stubager, professor i statsvitenskap ved Aarhus Universitet.

Resultatet har i stedet blitt at det innvandringskritiske partiet nå oppfattes som en del av etablissementet.

– Nå er partiet mer saklig i sin retorikk, mens Pernille Vermund er skarpere. Nye Borgerlige har overtatt den plassen som Dansk Folkeparti hadde på begynnelsen av 2000-tallet, sier Kasper Møller Hansen.

God på sosiale medier

«Kall en spade for en spade», skriver Vermund på sin Facebook-siden når det oppstår en debatt om at man ikke bør stigmatisere unge kriminelle menn med innvandrerbakgrunn.

«Man kan ikke være lojal både mot islam og Danmark», skriver hun i et annet innlegg.

Kasper Møller Hansen mener Vermund er svært dyktig til å kommunisere på sosiale medier, og at hun vet hvordan populistkortene skal spilles. Samtidig er frustrasjonen stor i DF.

– Dansk Folkeparti vet ikke hva de skal gjøre. De er på defensiven. For Nye Borgerlige går alt riktig vei, og det er morsommere å stemme på en vinner, sier han.

Begge partiene håper nå å kapre landets tidligere innvandrings- og integrasjonsminister Inger Støjberg. Hun forlot nylig Venstre etter at flere partikolleger stemte ja til at hun skal stilles for riksrett som følge av en ulovlig ordre i 2016. Ordren gikk ut på at alle asylpar skulle skilles ved ankomst til Danmark hvis den ene parten var under 18 år.

Stemmesanker

Støjberg frontet en innvandringskritisk linje i Venstre selv om hun ofte havnet på kollisjonskurs med partiledelsen. Og hjemme på Jylland er hun svært populær med over 28.000 personstemmer i valget i 2019.

Nå er hun uavhengig, men både DF og Nye Borgerlige har invitert henne inn.

Under valget sommeren 2019 kjempet dessuten begge partiene om stemmene til det ytterliggående høyrepartiet Stram Kurs, som fikk stor oppmerksomhet da partileder Rasmus Paludan brente koraner under protester mot islam.

Nå ser partiet ut til å forsvinne fra den politiske scenen.

– De får ikke lenger bruke partinavnet og har startet et søsterparti som heter Hard Line. Men jeg tviler på at de kommer til å lykkes, sier Stubager og føyer til:

– Nå har de ikke lenger medienes interesse, men man vet ikke. Plutselig kan kanskje Paludan vekke interessen igjen med en ny koranbrenning.

(©NTB)