Jenteskolen Setara i Maimana nord i Aghanistan. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre besøkte skolen i oktober 2008. Tross at skolen var et fristed, måtte jentene ta på den tradisjonelle burkaen med en gang de forlot skoleområdet. Foto: Heiko Junge / NTB
Norsk innsats har bedret afghanske kvinners hverdag - men kostet mange liv
Ti drepte norske soldater, andre med arr for livet. Milliarder av kroner til statsbygging og krig. Men også tusenvis av kvinner som fikk skolegang, og mange som fikk rent vann. Bildet av Norges 20 år i Afghanistan er blandet.
Gjennom 20 år, fra desember 2001, hadde Norge militær tilstedeværelse i det sentralasiatiske landet. På det meste var det 600 norske soldater der på én gang. Fortsatt er det et norsk feltsykehus på flyplassen i Kabul, et av få steder der vestlige styrker fortsatt er til stede i landet.
Fram til 2014 var bidraget del av den internasjonale styrken Isaf. Alle grener av Forsvaret deltok. I perioder hadde Norge F-16-jagerfly og helikoptre utplassert i landet.
I starten bidro Norge mest sør i Afghanistan. Gradvis flyttet sentrum for innsatsen seg nordover – først fra Kandahar til Kabul, derfra til storbyen Mazar-e-Sharif og Faryab-provinsen. Norge hadde ansvar for et såkalt Provincial Reconstruction Team (PRT) for Faryab fra 2005.
