Netanyahu har sikret seg nok støtte til å danne regjering
Israels statsminister Benjamin Netanyahu har sikret seg klart flertall i Knesset til å danne ny regjering, opplyser en talsmann for presidentens kontor.
President Reuven Rivlin har i to dager hatt samtaler med representanter for alle de ti partiene som kom inn i Knesset etter valget i forrige uke, for å høre hvem de anbefaler å gi regjeringsoppdraget. Seks av dem støtter Netanyahu.
– Han har akkurat møtt Yisrael Beitenu, og de anbefaler Netanyahu. Dermed har han støtte fra 67 representanter, sa talsmann Jason Pearlman mandag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Siden Knesset har 120 medlemmer, trengs det støtte fra minst 61 for å kunne danne regjering.
Uventet seier
Netanyahu vant en overraskende sterk seier ved valget med 30 mandater til sitt Likud-parti, langt foran den fremste opposisjonsblokken, Sionistunionen til Yitzhak Herzog.
I Israel er det ikke nødvendigvis lederen for det største partiet som blir bedt om å danne regjering, men derimot den partilederen presidenten tror har størst mulighet for å danne en levedyktig koalisjon.
Når det nå er klart at han har et flertall bak seg, vil Rivlin onsdag invitere Netanyahu til presidentboligen for å gi ham oppdraget.
Partiene som støtter ham er hans eget høyreparti Likud, det høyreekstreme Jødisk hjem med åtte mandater, det kompromissløst antiarabiske Yisrael Beitenu med seks, de to ultraortodokse partiene Shas og Forente Torah med sju hver, og sentrumvenstrepartiet Kulanu til Likud-avhopperen Moshe Kahlon med ti seter.
Vippeparti
Gjennom hele valgkampen holdt Kahlon kortene tett til brystet når det gjelder hvem han ville støtte, og mange trodde han ville gå inn i regjering med Sionistunionen som var tippet som vinner.
Men etter Netanyahus valgseier ga han sin støtte til Netanyahu, som til gjengjeld har lovet ham den mektige finansministerposten.
Med seks partier i regjeringen vil opposisjonen bestå av fire partier, Sionistunionen, Felleslista med Israels fire viktigste arabiske partier, sentrumspartiet Yesh Atid og det venstresosialistiske Meretz.
