«Klokken er kvart på to om natten. Ditt yngste barn har endelig falt til ro. Utslitt er du i ferd med å sovne. Da ringer det på døra. Du prøver å ignorere det. Men det ringer igjen. Og igjen. Utålmodig, med korte intervaller.» Illustrasjonsfoto: Neosnaps/CC/Flickr
Nabohjelp
Pågåenheten skal ikke være strev og trelldom, men din barnerett.
Klokken er kvart på to om natten. Ditt yngste barn har endelig falt til ro. Utslitt er du i ferd med å sovne. Da ringer det på døra. Du prøver å ignorere det. Men det ringer igjen. Og igjen. Utålmodig, med korte intervaller.
Der våkner den yngste igjen, og gråter. Resten av huset kommer også til å våkne om dette ikke stoppes. Du kaster deg ut av senga, løper ned trappa, og river opp døra. Der står naboen.
– Så du var hjemme altså?