Nå begynner forandringen av Kirken

De folkelige og demokratiske kriteriene avgjør nå hva som er kirke, sier kirkehistoriker. I dag starter Åpen folkekirkes årsmøte.

– Det viktigste er at vi får startet en diskusjon om alle de store sakene påKirkemøtet, sierGard Realf Sandaker-Nielsen.

– Veivalgs-saken er stor og kompleks.Liturgi-saken er viktig. Sistnevnte må vi få i havn, og der må vi diskutere hva som er Åpen folkekirkes posisjon.

Rundt 90 medlemmer og aktive iÅpen folkekirke er påmeldt til årsmøtet.

De 42 leke delegatene fra Åpen folkekirkes lister, som ble valgt inn i bispedømmerådene rundt omkring i landet, tjuvstarter årsmøtet på lørdag med en samling fredag. De utgjør brorparten av det flertallet som Åpen folkekirke fikk påKirkemøtet.

Sandaker-Nielsen er selv fersk delegat på Kirkemøtet, men raser nå med tyngde inn i viktige kirkelige posisjoner. Han er nylig valgt til leder avOslo bispedømmeråd. I helgen blir han valgt til ny leder av Åpen folkekirke.

– Hvorfor denne samlingen før årsmøtet; Sandaker-Nielsen?

– Det er for å bli kjent og for å starte diskusjonene om sakene på Kirkemøtet. Mange av oss har aldri møtt hverandre før, mange av oss har ikke vært på Kirkemøtet før. Erfaringsoverføringen fra de som har vært delegater tidligere, er viktig.

Noe nytt

Bernt T. Oftestad er professor emeritus i europeisk kulturhistorie, med særlig vekt på kirkehistorie. Han er ikke særlig optimistisk for hva slags kirke Norge har i nær fremtid, uten at Åpen folkekirke har skylda for det alene.

– Dette er dramatiske, historiske endringer. Har vi ikke sett sekularisering i Norge før, får vi en massivsekularisering nå. Den vil man ikke klar å stå i mot. Kun de frie kirkene som ikke er bundet opp i dette store, demokratiske systemet, vil overleve. Men de er splittet, forklarer han.

Oftestad peker på to ting. Åpen folkekirke har et tungt demokratisk mandat fra velgerne. Oppmøtet kan man stille spørsmål ved, men likefullt. Samtidig gir den nye kirkeloven større frihet. Statens styre overkirken begynner definitivt å være over.

– Det vi ser er at det er folkelige, demokratiske kriterier som er avgjørende for hva som er kristendom. Det er likestilling og menneskeverd som blir grunnlaget for kirken. Kirken blir en variant av demokratier og vil få akkurat de samme problemene som liberale demokratier får:

Hva forbinder mennesker som bor i disse samfunnene?

Likhet har man, men hva er fellesskapet, hva binder oss sammen?

Hva er man felles om i spørsmål om etikk og moral? spør Oftestad.

I hjertet

– Hva skal da konservative i kirken gjøre? Melde seg ut?

– Nei, da må det skje en stor endring i deres forståelse av kirke. Kirken er i hjertet. Det er en mental følelse av fellesskap, basert på en viss samforstand.

Oftestad peker på at det er reaksjoner fra organisasjonsliv og aktører på konservativ side. Men det er en lang vei derfra til å bryte ut og danne egne kirkelige fellesskap, tror han.

– Reaksjonen, basert på kirkeforståelsen, blir at brødrene som kjenner hverandre samler seg sammen.

Han tror heller ikke atÅpen folkekirke vil rikke seg på kravet om én fellesvigselsliturgi.

– Blir det to, vil man være like langt. Da har man fått pluralisme. Åpen folkekirke har da heller ikke fått den kirkelige legitimering som de vil ha.

Respekt

Sturla Stålsett takker av som leder av Åpen folkekirke i helgen. Han sier det ikke er snakk om å komme til årsmøtet lørdag med ferdigtygde diskusjoner. Det er årsmøtet som er organisasjonens øverste organ.

– Hva slags kirke får vi nå, Stålsett?

– Det erKirkemøtet som, i samspill medBispemøtet, er kirkens øverste organ. Åpen folkekirke vil styrke prosessene som skjer der. Hva vi står for kom godt frem i valgkampen og i vårt program. Det er store og viktige spørsmål som Kirkemøtet skal ta stilling til. Vi vet, håper og ønsker at langt flere enn de fra våre lister deler våre synspunkter og standpunkter. Vi vil samarbeide for best mulig løsninger.