Muslimske kvinner er mer enn vi tror

– De fleste nordmenn har et altfor unyansert syn på muslimske kvinner. Dermed gjør vi en stor feil overfor disse kvinnene, som er like forskjellige som norske kvinner, sier førsteamanuensis Gerd Marie Ådna ved Misjonshøgskolen i Stavanger. Religionsvitenskap er hennes fagfelt, og muslimske kvinners rolle er en del av hennes engasjement i faget.



Medieskapt bilde

Ådna er opptatt av å vise nordmenn at vennskap med mennesker fra andre kulturer gir oss muligheter til å bli kjent med deres tanker og religion.

– Ofte kan kunnskap om ulike kulturer være mangelfull og bidra til misforståelser. Vi må også være klar over at minoritetsetniske familier har mange ulike sammensetninger og er fra mange ulike kulturer og miljøer, sier Ådna.

Hun viser til at det gjennom media de siste årene har vært mye fokus på tvangsekteskap, æresdrap og på mishandling og undertrykking av muslimske kvinner. Bildet mange sitter igjen med av en muslimsk kvinne er at hun er undertrykt, analfabet og lite integrert i det norske samfunnet. Videre at hun har få rettigheter i islam, og hun skal bøye seg for mannens krav og ønsker. Gerd Marie Ådna forteller imidlertid om et helt annet og mye mer nyansert bilde av den muslimske kvinnen.

– Flere av de muslimske kvinnene som kommer til Norge fra Sri Lanka har ikke vært involvert i borgerkrigssituasjoner. De har levd fredelig med sine kristne, buddhistiske og hinduistiske naboer i alle år. En annen type muslimsk kvinne kan være en politisk flyktning fra Iran med høyere utdanning fra hjemlandet. I Norge har hun tatt en lavstatusjobb samtidig som hun har utdannet seg til et annet yrke, og deretter fått seg arbeid. Hun er en aktiv integrert person i det norske samfunnet, men uten å gi avkall på sin muslimske tro. Muslim er ikke noe en sier nei til ved å være moderne, sier Gerd Marie Ådna.



Identitetsmarkør

I møte med Norge og norsk kultur reagerer muslimske kvinner veldig ulikt. Ådna forteller at noen kvinner blir engstelige og redde, mens noen er mer åpne.

– De som kanskje har det aller vanskeligst i møte med norsk kultur, er dem med lite utdannelse. De er ofte redde for å miste det de har med seg fra hjemlandet, i møte med alt det norske. Noen av dem kommer fra en landsby der de kjenner alle, er trygge på alle og lever i et miljø der alle har klart definerte roller. I dette miljøet er de flotte, stolte og selvbevisste kvinner. Når de kommer til Norge, kommer de inn i et nytt miljø og får en annen status. De blir redusert til nærmest ingenting i manges øyne, sier Gerd Marie Ådna.

Hun forteller om andre og tredje generasjons muslimske jenter i Norge som er flotte jenter som satser på utdannelse. 99 prosent av dem gifter seg med en mann fra sin egen kultur. Mange av kvinnene er i aktivt arbeid samtidig som de har barn og mann. Noen av dem bærer hijab, andre ikke.

– Muslimske jenters bruk av hijab er en religiøs identitetsmarkør. Det kan også være et kulturelt og politisk symbol. Det å gå med skaut for de fleste unge muslimske kvinnene er en bevisst handling. Vi lever i en global verden, og en kan se tendenser til at det i noen miljøer er blitt et press om å bære hijab. Det betyr imidlertid ikke at det muslimske jenter gjør i Norge behøver å være styrt av noen andre der ute i verden. Skautet har også noe med seksualitet å gjøre. Det er et signal til omverdenen. Skautet er viktig. Det gir signal om at en er en skikkelig muslim, sier Gerd Marie Ådna.

Hun viser til at det også i Norge har skjedd store endringer i forhold til klesdrakter, påbud og sømmelighet.

– Som minoritetskultur i Norge velger en seg markører for å vise hvem en er. Språk og hudfarge kan en gjøre lite med, men klesdrakt og mote forteller sitt språk. Hijab er et signal som viser hvem en er, sier Gerd Marie Ådna.



Redd avgjortheten

Ådna er ganske klar på hva hun tror er årsaken til at så mange er redde for islam.

– Vi er redde for avgjortheten til muslimene, at de er så sikre i sin tro. Noe av denne sikkerheten kommer til uttrykk gjennom bruk av hijab. I tillegg er vi redde for de to-tre prosentene som agerer i islamistiske voldelige grupper, sier Gerd Marie Ådna.

Hun viser til at det i det norske samfunnet er krav om å holde sin tro i det private rom, enten en er muslim eller kristen.

– Muslimer ønsker seg imidlertid ikke utydelige kristne, sier Ådna.

Hun er også inne på at norske kvinner kan være med å integrere innvandrerkvinner i det norske samfunnet.

– Mange norske kvinner har sine klubbkvelder. Hvorfor ikke integrere innvandrerkvinnene i disse? Språk og omgangsform kan være en barriere for innvandrerkvinner til å ta kontakt, og de kan også lett føle at norske kvinner er veldig selvsikre. En kontakt kan imidlertid gi berikende vennskap, sier Gerd Marie Ådna.