«Mor døde, Paulus!»
De nye kristne i Tessalonika hadde hørt at Jesus skal komme igjen og at dette blir en oppgjørets dag. Men de som har søkt tilgivelsen hos Jesus skal unnfly den kommende vrede (1Tess 1,10).
«For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus» (5,9). Den som tror på Ham, blir evig salig. Ja, dette hadde misjonærene forkynt.
Men mye var ennå uklart for dem. Det spisset seg tydeligvis til da noen i menigheten døde og ble begravd. «Mor døde, Paulus. Hva nå?» For å hindre vrangforestillinger å bre seg, gir Paulus dem en leksjon i læren om de siste ting: «For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, sammen med ham» (1Tess 4,14). – Det gjelder også din mor!
På oppstandelsens dag skal døde kristne oppstå og kristne som lever forvandles og få tilsvarende oppstandelseskropper. Ja, vi skal «rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren» (4,17). Ingen har forrang, heller ikke skal noen være bakerst i køen. Sammen skal vi være sammen med Herren! For et framtidshåp!
