For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Misjon?

«Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?» Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.» (Matt 25.37-40)

Publisert Sist oppdatert

Jeg vokste opp i Tanzania, og kom tilbake til Norge som syvåring, et vaskeekte misjonærbarn. Jeg husker fortsatt at vi som familie reiste rundt på bedehus og misjonshus for å fortelle om vår eksotiske, meningsfulle hverdag i Tanzania og synge sanger på zwahili, (sistnevnte med noe blanda innlevelse og følelser.. )

Jeg har i voksen alder møtt jevnaldrende som ba for meg og min familie, ved navn, på barneforeningen og snakket mye om misjon. Historiene om de hjemvendte misjonærene som dro rundt med lysbildene sine, er mange. Og de begynner å bli gamle. Historiene altså.

Barn eksponeres sjelden for misjon lengre. Det gjelder for så vidt oss voksne og. Da vi på 80-tallet kunne fortelle spennende historier fra en helt annerledes hverdag i eksotiske Tanzania, har de fleste i dag reist så mye at slike eksotiske beretninger ikke er så ettertraktet lenger. «Been there done that.»

Powered by Labrador CMS