❄️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Er du under 30? Bestill med UNG her

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

Millioner av postsendte julekort - kjær tradisjon holder seg i dataalderen

I år er det 163 år siden verdens første julekort ble laget, og det er 136 år siden det første norske julekortet ble trykt. Men julekorttradisjonen lever fortsatt i beste velgående. Posten regner med å formidle 18 millioner julekort og julebrev i desember.

Publisert Sist oppdatert

Det var en travel britisk forretningsmann, Henry Cole, som i 1843 ikke hadde tid til å sende julebrev til alle slektninger og venner, som startet tradisjonen. Han fikk en kunstner, John Calcott Horsley, til å lage et julekort. Motivet på det første julekortet var en lykkelig familie som spiste julemiddag.

Det første norske julekortet ble trykt hos Beyer i Bergen i 1870. Men noen omfattende julekortproduksjon kom ikke i gang her i landet før et stykke ut på 1880-tallet. Det hadde sammenheng med at det først i 1883 ble tillatt å sende private kort. Det var på den tid stor skepsis mot at folk kunne lese åpent hva man hadde skrevet på et kort. Rundt 1900 var det å sende julekort blitt vanlig i Norge.



Nissen

Wilhelm Larsen tegnet den første norske julekortnissen i 1883. Fram til denne dag er nisser et populært motiv på norske julekort, selv om toppårene for nissekortene var fra 1935 til 1950. Kortforlagene engasjerte i sin tid kjente kunstnere til å lage motiver med seriøse julestemninger, men disse kortene ble ikke noen stor suksess. Folk ville heller ha nissekort. Ikke minst var julekort med nisser i store, røde toppluer populært under andre verdenskrig. Nissene hadde i disse tilfellene også med seg norske flagg, og den trykte hilsenen på kortet lød "God norsk jul!" Men i 1942 forbød de tyske myndighetene i Norge å tegne røde toppluer, som ble sett på som et motstandssymbol.

Ved overgangen fra 1800- til 1900-tallet var det på moten med "heltekort", det kunne for eksempel være bilder av Fridtjof Nansen på ski eller av Henrik Ibsen foran Stortinget. I årene rundt unionsoppløsningen i 1905 var det også populært med patriotiske julekort, for eksempel med personer i bunader og med norske flagg.



Kristne motiver og norsk vinter

Etter hvert ble det også mer vanlig med julekort med kristne motiver. Maria og Josef med Jesusbarnet i stallen er nok det vanligste. Men også kirker - og folk på vei til kirken - er et mye brukt motiv.

Likevel er nok norsk vinter det mest brukte motiv på norske julekort - i mange varianter. Og da er det oftest vinter på landet det er snakk om. Det kan være landskap med gårdstun, henting av juletre i skogen, sledefart, julenek med fugler - særlig dompaper og kjøttmeiser.



Nye former

Ny teknikk og hjemme-pc har gjort det vanligere å lage "julebrev" som gjerne inneholder tekst og bilder som skildrer viktige begivenheter i familien det siste året. Det er ikke minst barnefamiliene som sender slike julebrev.

De senere år har de tradisjonelle julekortene i posten også fått konkurranse av julehilsener på internett og sms. Men mye tyder på at de elektroniske formene for julehilsener - i hvert fall foreløpig - kommer i tillegg til de tradisjonelle kortene og brevene, og ikke som erstatning for dem.



Holder stand

- Mengden med julepost holder seg stabil. De siste årene har vi i desember formidlet 18 millioner flere kort og brev enn i en vanlig måned, sier pressesjef Eva Bratholm i Posten. Hun mener dette tallet er en god pekepinn på hvor mange julekort og julebrev som sendes i posten i desember.

- I en tid hvor mye er standardisert, tror jeg mange legger vekt på å sende mer personlig pregete hilsener til jul. Mange lager sine egne julekort, og går til og med på kurs for å lære hvordan dette kan gjøres. Nå tilbyr Posten også at man kan bestille egne personlige frimerker, hvor man for eksempel kan bruke foto av seg selv eller andre familiemedlemmer. Det er også med på å gi julehilsenen et ekstra personlig preg, sier Bratholm.



Åtte av ti skriver julekort og julebrev

I en meningsmåling MMI gjorde i november 2005 kom det fram at 89 prosent av de spurte setter pris på å få julekort i posten, og 87 prosent setter pris på julebrev. Til sammenligning var det bare 46 prosent som satte pris på å få julehilsen via mobiltelefonen og 40 prosent som satte pris på en julehilsen per e-post.

Den samme undersøkelsen viste at åtte av ti personer skriver julekort og julebrev, og at kvinner er noe flinkere enn menn til å sende slike hilsener.


Powered by Labrador CMS