Med en fot i hvert kjønn

Tone Maria Hansen ba ofte til Gud om å bli fri fra tanken om at hun var født i feil kropp.

Tanken sa at hun var en kvinne. Kroppen viste at hun var en mann. Tone Maria Hansen har diagnosen transseksualisme. Den uttrykker seg i et sterkt ønske om å leve og bli akseptert som det annet kjønn. 500 nordmenn siden 1963 har fått diagnosen, og skiftet kjønn.

I dag leder Tone Maria Harry Benjamin ressurssenter for mennesker som søker, har eller har hatt diagnosen transseksualisme, og som går igjennom en kjønnskorrigerende behandling på Rikshospitalet.

Senteret har fått økt oppmerksomhet fordi TV2 denne høsten sender dokumentaren Født i feil kropp.

Det var Hansen som ga produksjonsselskapet ideen om å lage dokumentaren. Hennes langvarige kamp med egen identitet munnet ut i et kjønnsskifte i 40-års alderen. Men kampen begynte mange år tidligere.

Hva sier Bibelen om transseksualisme?

Følte seg syndig

I tenårene visste Tone Maria at kroppen hennes var feil kjønn. I hemmelighet prøvde hun dameklær. Men å skifte kjønn virket umulig.

– Jeg vokste om med barnetro og søndagsskole. Kristendom kom nærmest inn med morsmelken. Aftenbønn var naturlig. Spesielt min mor var sterk i troen, forteller Tone Maria til Dagen.

Troen var en naturlig del av livet, men den skapte også problemer for Tone Maria.

– Jeg følte det var en synd å være slik jeg er og ha de tankene om at jeg var født i feil kropp. Jeg ba ofte om at jeg kunne blir fri fra denne opplevelsen og tankene, forteller hun.

Les også: Menn som angrer kjønnsskifte

Prøvde helbredelse

I 20-årene hørte hun på en kristen lokalradio hvor pastoren sa at et menneske som henne kunne bli fri fra opplevelsen og tankene.

– Han sa at det bare var å sette seg foran radioen og be, og så skulle det ordne seg. Jeg gjorde det, men jeg var fortsatt meg også etter det. Etter hvert så begynte jeg å forstå at det kanskje ikke var noen synd å være helt og fullt den jeg er. Jeg skjønte at jeg faktisk kunne bli en ressurs for meg selv og andre ved å være åpen, forteller Tone Maria.

Like etter begynte hun å studere teologi på universitetet i Oslo. Tone Maria skulle likevel bli 42 år før hun våget å ta steget fullt ut og skifte kjønn. Morens død gjorde at hun holdt tilbake.

I et intervju med Dagbladet sier Tone Maria:

– Jeg kunne ikke si det til min mor. Hun døde i 1996. Først da kunne jeg fullføre prosessen med å bli også fysisk kvinne. En del som er født i fel kropp gjør som meg, og tenker mer på andre enn seg selv. Skammen blir for stor. De venter til de nærmeste er borte. Det er ikke riktig.

For å hedre sin mor tok hun hennes navn Maria inn i sitt nye navn Tone Maria.

12 år gammel

I dag er Tone Maria Hansen leder av Harry Benjamins ressurssenter, et senter som jobber for rettighetene til pasienter som får kjønnskorrigerende behandling. Senteret har 240 medlemmer.

– 240 medlemmer høres kanskje ikke så mye ut, men det er 30 prosent av denne gruppen. Så prosentmessig er det veldig høyt for gruppen vi jobber for, sier Hansen.

Blant medlemmene finner vi Emma. Hun er bare 12 år gammel og den yngste av personene som står frem i TV2-dokumentaren «Født i feil kropp».

Les også: Nettsted for unge skal fjerne tabuer

Tobias ble Emma

– Jeg har vært gutt før. Så har jeg liksom, på en måte, bytta kjønn til jente. Og nå heter jeg Emma, sier den lyshårede 13-åringen i dokumentaren. Hun virker noe sjenert, samtidig er hun trygg og avslappet når hun snakker.

– Jeg har alltid lekt med dukker og vært prinsesse. Jeg har ikke følt meg som en gutt. Jeg har følt meg som en jente, forteller Emma.

Første episode av dokumentaren samlet flere seere enn premieren av høstens Idol. 638.000 nordmenn så Emma snakke om at hun var født i feil kropp.

Emma er tvilling med Truls, så foreldrene fikk to gutter. Emma het da Tobias. Truls var 300 gram tyngre enn broren ved fødsel. I dag er Truls 10 centimeter høyere og 10 kilo tyngre enn Emma.

– Emma har vært Emma i to år nå, men helt siden hun var to-tre år har hun følt at hun har vært jente, forteller mamma Tina.

Mamma er spent på hvordan det kommer til å gå når Emma for alvor kommer i pubertetsalderen.

– Vi tenker mye på hvordan de neste årene kommer til å bli i forhold til puberteten. Jeg håper hun kan få pubertetsutsettende medisiner, slik at hun slipper å få skjeggvekst og eventuelt stemmeskifte, sier Tina.

Nei til skaperverket?

Daglig leder i Harry Benjamin resurssenter synes første episode av dokumentaren var helt fantastisk.

– Vi har fått mange flotte tilbakemeldinger og hektiske dager etter premieren. Jeg tror 99 prosent av tilbakemeldingene har vært positive, sier hun.

Men ikke alle er like begeistret over personer som forteller at de opplever seg født i feil kropp.

– Noen mener at det er feil i forhold til skaperverket, det kan gjerne være litt religiøse tankeganger, men det er kanskje de mer ekstreme. Jeg kjenner jo flere både kristne og muslimer som ikke har noen problemer med dette, sier Hansen.

En av dem er Dagfinn Høybråten.

Støtte fra KrF

Da støtten til kjønnsopererte ble fjernet av Ap-regjeringen i 2008 fikk gruppen støtte fra uventet hold. Daværende KrF-leder Dagfinn Høybråten skrev brev til daværende helseminister Sylvia Brustad der han ba om at støtten måtte opprettholdes på dagens nivå.

– Foreningen gjør et viktig likemannsarbeid både overfor de kjønnsopererte selv og deres familier både barn og foreldre. Dette er en liten, men svært sårbar gruppe, som sårt trenger et slikt tilbud, sa Høybråten til VG.

Også som helseminister kjempet Høybråten for de transseksuelle. Høybråten ønsker ikke å kommentere saken i dag fordi han ikke lenger er engasjert i norsk politikk. Men han står ved sine tidligere sitat melder han i en sms til Dagen.

Ikke transvestisme

For Tone Maria Hansen er det tydelig at transseksualisme ikke handler om seksuell orientering.

– Noen tror kanskje at dette er rare og spesielle mennesker, at de er noe annet enn kvinne og mann. Noen forveksler diagnosen transseksualisme med både homoseksualitet og transvestisme. Dette kommer gjerne som følge av mangel på kunnskap og forståelse. For denne gruppen handler det grunnleggende om identitet, og har ingenting med seksuell orientering å gjøre. Diagnosen transseksualisme er følelsen av en permanent overbevisning om å være født i feil kropp, det er følelsen av å ikke passe inn sjelelig og sosialt. Man føler ofte avsky mot sitt eget somatiske, kroppslige kjønn, forklarer Hansen.

Mangler kunnskap

Det er vanskelig å slå fast om antall personer med diagnosen transseksualisme er økende.

Stadig flere søker hjelp, og åpenheten er større i dag enn før. Det er derimot ikke alle som får behandling.

– Kunnskapen er ikke god nok hos mange leger og psykologer. Dermed er det flere som burde fått en diagnose, som ikke får det. Og da kan heller ikke Rikshospitalet tilby dem behandling, forklarer Hansen.

20 pasienter årlig

I Norge er det bare tre kirurger som utfører kjønnskorrigerende kirurgi. Kim Alexander Tønseth er en av dem. I 11 år har han hjulpet menn til å få kvinnekropper, og kvinner til å få mannskropper.

– Folk vet stort sett ikke hva transseksualisme dreier seg om. Derfor er det mange fordommer rundt dette, også i legemiljøet, sier han til Dagen.

Han har ikke hatt noen etiske betenkeligheter med å utføre operasjonene fordi pasientene er grundig utredet før de havner under kniven. 200 blir henvist til utredning, bare et sted mellom 20 og 30 personer får diagnosen, ifølge kirurgen.

– Det som er viktig for meg er at man gjør en ordentlig utredning og ikke går for raskt frem, sier Tønseth.

Færre selvmord

De som blir utredet må først til en psykiater. Deretter er hormonspesialister, kirurger og gynekologer en del av teamet som behandler personer som skifter kjønn. Når operasjonen er utført har Tønseth erfart at pasientene får det mye bedre.

– De som får diagnosen transseksualisme har den permanente overbevisningen om å være det motsatte kjønn og vil ikke utgi seg for å være det opprinnelige biologiske kjønn. Så de har et voldsomt indre trykk, og det skaper mye sosiale problem. Vi ser at lidelsestrykket hos pasientene blir kraftig redusert og at selvmordsraten går kraftig ned hos de som får operasjon, sier Tønseth.

Kirurgen har tenkt mye på hva det er som gjør at pasientene ønsker å la seg operere.

– Før har man kanskje trodd at dette bare var et udefinert ønske fra pasientene, men mer og mer forskning viser at det er endringer i hjernen som gjør at de er mer lik det motsatte biologiske kjønn. Så selv om de har fått kroppen sin så har de faktisk det motsatte kjønn i hjernen, sier Tønseth, som samtidig erkjenner at det er mange ubesvarte spørsmål rundt kjønnsproblematikk.

Tvetydig kjønn

Hvert år møter kirurgen også tilfeller av spedbarn som er født med tvetydig kjønn. Disse tilfellene er langt mer kompliserte enn transseksualisme.

– Tidligere opererte man de fleste til jenter for det var det enkleste. Nå må forskere erkjenne at kjønn ikke bare bestemmes ut fra kjønnsorganer, sier Tønseth.

For barn som fødes med tvetydig genitalia trengs en grundig utredning hos et team bestående av barnepsykiater, hormonspesialist og kirurg. Man ønsker å komme frem til en konklusjon så snart som mulig og helst innen ett år. Men det er ikke alltid mulig.

– Er man i tvil må man kanskje vente helt til skolestart, sier Tønseth.

Aldersgrense på kirurgi

I Norge er det 18-årsgrense for å få utført kjønnskorrigerende operasjoner på de som har fått diagnosen. Men aldersgrensen diskuteres med jevne mellomrom fordi det er belastende for barn med denne diagnosen å måtte vente så lenge før de kan bli operert.

– Tidligere var det sjelden vi fikk inn unge pasienter, men de siste 10 årene har utredningen skjedd på et mye tidligere tidspunkt, og det synes jeg er bra.

Aldersgrensen er likevel viktig å holde fast ved, mener kirurgen.

En utredning for diagnosen transseksualisme varer i minimum ett år, ofte to-tre år. Deretter følger gjerne hormonbehandling i et års tid.

– Før vi opererer ønsker vi å se effekten av hormonbehandling og puberteten med både hårvekst, brystutvikling og kroppsfettfordeling, sier Tønseth.

For en gutt som blir operert til jente brukes dessuten guttens genitalia til å lage en vagina og da må utviklingen i kroppen ha kommet langt nok.

Mer penger

Å hjelpe personer som opplever seg født i feil kropp er ikke gratis. I år får Harry Benjamin Ressurssenter mer støtte over statsbudsjettet enn noen gang, til sammen 2 millioner kroner. Det er en økning på 500.000 kroner siden i fjor.

– Støtten betyr utrolig mye for oss. Økningen i år gjorde blant annet at vi kunne arrangere en sommerleir på Tjøme, forteller Hansen.

I TV2-dokumentaren er det tatt med flere klipp fra sommerleiren. Av de rundt 240 medlemmene i Harry Benjamin Ressurssenter er omlag 90 av dem under 30 år. Disse er medlem i barne- og ungdomsorganisasjonen.

– De fleste av dem er nok mellom 14 og 25 år, sier Hansen.

Av dem har de aller fleste diagnosen transseksualisme.

Tøft å stå frem

Selv om fenomenet og diagnosen blir kjent for mange nordmenn denne høsten er tematikken nesten fraværende i skolen. På grunn av begrensede ressurser har heller ikke Harry Benjamin Ressurssenter mulighet til å besøke skoler.

– Dessuten er det tøft nok for de som går gjennom behandling og stå frem foran en skoleklasse og fortelle om det.

Men senteret har et samarbeid med Norsk Folkehjelp der ulike minoriteter besøker skoleklasser og snakker om livene sine. Harry Benjamin Ressurssenter arrangerer også kurs i byer som Oslo, Bergen og Trondheim. Til neste år skal senteret ha en større internasjonal konferanse om transseksualisme.

Kristne miljø

Å være kristen og ha diagnosen kan være utfordrende nok.

– Har du blitt møtt med fordommer i kristne miljø angående ditt valg?

– Jeg har møtt både på både støtte og fordømmelse. Men jeg har lært gjennom livet at jeg tar med meg det gode og støttende. Livet er for kort til å bruke masse tid på de som ikke vil eller klarer å vise nestekjærlighet, sier Hansen.

Les også: Hva sier Bibelen om transseksualisme?