Lyste forbannelser over regjeringsbygget før det smalt

Abortpresten Ludvig Nessa har lyst regjeringsbygget i bann en rekke ganger. Han mener terrorbomben kan ha vært en konsekvens av norsk abortpolitikk.

Per Haakonsens spekulasjoner under et KrF-møte i vinter om at Utøya-massakren kunne være et varsel fra Gud på grunn av norsk politikk overfor Israel, vakte stor oppmerksomhet og en rekke protester.


LES LEDER:Når Gud får skylden



Tradisjon

Nå kommer den kjente presten Ludvig Nessa med nye lignende uttalelser som er egnet til å skape reaksjoner.

Nessa og hans støttespillere arrangerer hvert år den 13. juni en sørgemarsj på årsdagen for vedtaket om å tillate selvbestemt abort i Norge. Et fast innslag, som også fant sted i fjor en drøy måned før terroraksjonen, er en type bannlysning av regjeringsbygget. Nå tror abortpresten at norsk abortpolitikk kan «ha forløst krefter» som har forårsaket tragedien 22. juli.


FAKTA Ludvig Nessa:Residerende kapellan i Borge og Torsnes i Østfold fra 1979.Har i en årrekke drevet aktiv kampanje mot abort, blant annet med sykehusaksjoner.Avskjediget fra Den norske kirke, bekreftet ved ankedom i Eidsivating lagmannsrett i 1991.Arrangerer hvert år den 13. juni en sørgemarsj på årsdagen for vedtaket om å innføre abortloven. Et av elementene i marsjen har vært å uttale en forbannelse over regjeringsbygget.
- Vold avler vold. Norske myndigheter tar livet av like mange barn gjennom aborter hver dag som Breivik tok livet av på Utøya. Når de dreper barn i tusentall hvert år så er det en galskap som må straffe seg selv på en eller annen måte, sier Nessa til Dagen.


Under sørgemarsjen over abortloven 14. juni i fjor skal Nessa, sammen med flere støttespillere, ha sunget og proklamert setningen «ve dere som nå regjerer og ler, dere skal engang gråte». Eksilpresten kaller det «forbannelser» og sier at han har proklamert dem over regjeringskvartalet, Høyesterett og VG-bygget.


Ikke lett å unngå vold

- Vi har prøvd alt, alt bortsett fra vold. Man må være klar over at det ikke er så lett for oss som har vært i militæret og ikke er militærnektere å avstå fra vold. Vi har erklært at vi ikke vil bruke vold. Vi håper at vi klarer å la det være, men det er ikke lett. Hvis jeg hadde kjørt forbi en barnehage eller en skole og det var en desperado der, hadde jeg tatt livet av ham, hvis jeg kunne. Vi roser oss over at vi ikke bruker vold, men de bør ikke presse dette videre. Vi har fått en Breivik, det kan brått komme mange flere.


Under sørgemarsjen har Nessa og tilhengerne også forsøkt å fire flagget utenfor regjeringsbygget på halv stang. Hver gang har de blitt stoppet av politiet eller sikkerhetsvakter.

- I fjor da vi kom dit stod politiet allerede klar og ventet på oss. De har brukt mye ressurser for å hindre at flagget ikke ble firt på halv stang, men en bil med sprengstoff kunne de ikke hindre. Så vi ser at Gud kan gjøre folk blind også, sier Nessa.


LES OGSÅEspen Ottosens reaksjoner her

Profeter som forbilder

- Så du mener norsk abortpolitikk er årsaken til terrorhandlingen 22. juli?

- Jeg vet ikke hvilke forbindelser det er her, men jeg utelukker det ikke. Jeg gjør mine tanker, men tørr ikke å være påståelig. Men Guds veier kan ofte være uransakelige. Jeg ser ikke bort i fra at det kan ha vært det.

Nessa sier at forbildene for de forbannelsene som han har lyst over regjeringsbygget er hentet fra de gammeltestamentlige profetene som på den måten fortalte hva som ville skje når folket vendte seg bort fra Gud.

- Opplever du at bomben 22. juli var en oppfyllelse av proklamasjonene om at «de som nå ler skal gråte»?

- Det ble på mange måter en oppfyllelse, det ble forferdelig med gråt og tenners gnissel. Når man stenger Gud ute er det ondskapen som overtar. Jeg tror ikke Breivik blir den siste hvis folk ikke vender om nå.


Kniver i hjertet

- Hvordan tror du pårørende etter 22. juli opplever dine uttalelser rundt dette?

- Jeg har all medlidenhet med de som har mistet sine kjære. Jeg forsvarer jo ikke Breivik. Jeg synes terrorhandlingen er helt forferdelig og ser vel på dette mer som demonisk enn som straff fra Gud. Og jeg skjønner at folk som har blitt rammet opplever dette som kniver i hjertet. Samtidig må vi forsøke å se det i en sammenheng. Jeg holder ikke de som ble rammet som verre enn andre mennesker, men jeg tror terrorangrepet kan være et tegn. Et kall til omvendelse er det i hvert fall.

(Dagen)