- Legen sa det var «høy risiko» for at barnet ville få Downs

Synnøve Fjellsbø (28) fikk vite at det var «høy risiko» for at hun ville føde et barn med Downs syndrom. Så kom vesle Adam til verden. Moren ber gravide finsjekke prognoser.

Uroen rundt gra­vi­di­te­ten be­gyn­te den dagen Syn­nø­ve Fjells­bø og man­nen, vest­afri­ka­ne­ren Den­nis Wil­liams (29), møtte opp til ul­tra­lyd­un­der­sø­kel­se.

Det viste seg at legen hadde opp­gitt feil ter­min. Der­for var Fjells­bø 14 uker på vei. Ikke 18 uker, som er det van­li­ge tids­punk­tet for den ru­tine­mes­si­ge un­der­sø­kel­sen. Jord­mo­ren hadde lite er­fa­ring med å un­der­sø­ke så små fost­re, og kalte inn en kol­le­ga.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- De sa de hadde fun­net en «økt nakke­fold», for­tel­ler Fjells­bø. Hun ble for­klart at det kunne bety at bar­net hun bar på hadde Downs syn­drom eller et annet syn­drom «som ram­mer jen­ter og gjør dem kort­voks­te».

Ville ikke ta sjan­sen

To­barns­mo­ren fra Hund­vin i Nord­hord­land for­tel­ler at hun ble sjok­kert.

- En for­ven­ter å få et friskt barn, og blir jo lei seg fordi en øns­ker at bar­net skal fun­ge­re godt.

Alt samme dag fikk ek­te­pa­ret sam­ta­le med en lege. Hun til­bød dem fos­ter­vanns­prø­ve.

- Legen sa at dia­gnos­tik­ken førte til 1-2 pro­sent for­høy­et sann­syn­lig­het for å få abort i til­legg til den in­di­vi­du­el­le pro­sen­ten som hver kvin­ne har til å spon­tan­abor­te­re bar­net hun bærer på, sier Fjells­bø.

Ek­te­pa­ret fikk litt tid sam­men på gan­gen. De dis­ku­ter­te si­tua­sjo­nen, og var skjønt enige om at pro­gno­se­ne ikke var noen abort­grunn.

- Det var klart for oss begge at jeg skul­le bære frem bar­net.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Der­med følte ingen av dem hel­ler behov for dia­gnos­tik­ken:

- Den sjan­sen var vi ikke vil­li­ge til å ta.

Høy ri­si­ko

Legen til­bød ek­te­pa­ret Fjells­bø/Wil­liams «duo­tes­ten» i ste­det. Den er ri­siko­fri for bar­nets del, men kan vise om det er høy eller lav sann­syn­lig­het for Downs syn­drom. Blod­prø­ven ble tatt en uke etter ul­tra­ly­den, og noen uker etter det igjen ble Fjells­bø opp­ringt av en lege som sa prø­ven viste «høy ri­si­ko» for Downs syn­drom.

- Han nevn­te ikke noe tall, og jeg tenk­te det var over 50 pro­sents sjan­se for at jeg skul­le få et barn med dia­gno­sen, sier den ny­bak­te moren.

Da legen spur­te Fjells­bø hva hun aktet å gjøre, svar­te hun at abort ikke var noe al­ter­na­tiv. Hun fikk til­bud om fos­ter­vanns­prø­ve igjen, men avslo med be­grun­nel­se i økt abort­fare. Legen spur­te om hun øns­ket å ta med seg pa­pi­re­ne. Det tak­ket Fjells­bø ja til.

- Der leste jeg at det var 1/199 pro­sent sann­syn­lig­het for å få Downs syn­drom. En venn­in­ne av meg som er lege, be­kref­tet at det be­tyd­de at det var en halv pro­sents sann­syn­lig­het for å få et barn med dia­gno­sen.

Syke­plei­er­stu­den­ten ble sint:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Det er jo in­gen­ting! Når jeg hører høy ri­si­ko, ten­ker jeg over 50 pro­sent.

Fjells­bø be­stem­te seg for å ringe legen for å høre hvor­for han pre­sen­ter­te re­sul­ta­tet som høyt når det var så liten sann­syn­lig­het for at hun skul­le få et sykt barn.

- Han sa at de snak­ket om høy ri­si­ko «hvis de fant et tall».

Sår tvil om Downs-blodprøve

Vel­dig be­stemt

For sik­ker­hets skyld ble det tatt en del ul­tra­lyd­un­der­sø­kel­ser i svan­ger­ska­pet for å sjek­ke hjer­te, lunge og nyrer og følge opp fun­ne­ne. In­gen­ting ble opp­da­get.

Syn­nø­ve Fjells­bø har et klart råd til andre i samme si­tua­sjon:

- Be om å få vite tal­le­ne. Be om pro­sen­ter. Ikke ak­sep­ter and­res kon­klu­sjo­ner og vur­de­rin­ger.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

To­barns­mo­ren er glad for rådet hun fikk fra jord­mo­ren sin før duo­tes­ten ble tatt.

- Hun sa vi måtte være vel­dig be­stem­te fordi det var leger som ville råde oss til å fjer­ne bar­net om vi frem­stod som usik­re.

10. juli kom vesle Adam til ver­den og sco­ret nes­ten full pott, 9 av 10, på fød­sels­tes­te­ne.

- Alt var helt fint. Han fei­ler in­gen­ting.

Fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk er undersøkelser som tar sikte på å vise om et foster har, eller vil utvikle defekt eller sykdom

Ultralyd tilbys alle gravide som del av rutinemessig svangerskapsomsorg i Norge, rundt 18. svangerskapsuke.

Det pågår en debatt om å innføre rutinemessig tidlig ultralyd. I dag tilbys den gravide over 38 år.

De får også tilbud om fostervannsprøve, gjerne i 13. eller 14. svangerskapsuke fordi risiko for kromosomfeil stiger med morens alder. Det er celler fra fosteret i fostervannet. Disse kan analyseres for sykdom.

«Duotesten» er en blodprøve som tester to hormoner i mors blod. Den er risikofri for fosteret.

NIPD (Non-invasive prenatal diagnosis) er en ny blodprøve som er under vurdering i Helsedirektoratet. Den skal erstatte fostervannsdiagnostikk og morkakeprøve, og er enklere og billigere enn dagens fosterdiagnostikk.

Les også
Til Høyesterett etter å ha fått Downs-barn
Les også
Sår tvil om Downs-blodprøveBlodprøven
Les også
- Skikkelig veiledning er viktig