BILDØY: Forslaget om å vurdere sammenslåing av ImFs trossamfunn med andre lutherske trossamfunn vakte debatt under generalforsamlingen på Bildøy vest for Bergen i helgen. Bildet er fra avstemningen lørdag ettermiddag.
Johanna Hundvin Almelid
«La oss våge å være modige»
Uavhengighet gir gjerne en følelse av frihet. Den følelsen kan være god. Men det som før het Det Vestlandske Indremisjonsforbund ble grunnlagt i erkjennelsen av at vi står sterkere sammen.
«Det eksisterer ikke noe annet gudsliv enn det som er lokalt», sa Njål Skrunes fra Bergens Indremisjon lørdag ettermiddag under Indremisjonsforbundets (ImF) generalforsamling på Bildøy vest for Bergen. Uttalelsen fra den pensjonerte NLA-professoren er betegnende for egenarten til organisasjonen som har vært arnested for mye kristent arbeid her i landet.
Tidligere i den samme samtalen hadde den klart yngre Nils Jøssang fra Sogndal Indremisjonsforsamling omtalt ImF som «grasrotdrevet». Også det er betegnende for en organisasjon som ikke ønsker å være toppstyrt.
De to viste på hver sin måte at graden av endringsvilje ikke nødvendigvis henger sammen med alder. For Skrunes er en av dem som har etterlyst en debatt om hva som skal kjennetegne indremisjonsforsamlingene. Der finnes det flere konkrete og aktuelle spørsmål knyttet til blant annet møteform og ledelse. Den samtalen er det ikke alltid like lett å få i gang. Men den tvinger seg frem.
