Kørner savner en tydeligere kirke

I et leserinnlegg i dagens avis skriver Kørner at med tanke på hvor alvorlig vi som folk har brutt Guds bud og vilje de siste generasjonene, ville det vært rett å tillyse mer enn minnegudstjenester og minnemarkeringer av uilike slag. Han viser til hvordan det var før i tiden. Ved store ulykker og krisesituasjoner ble det tillyst bots- og bønnegudstjenester i kirkene. «Den levande og heilage Gud var på ingen måte stilt på sidelinja. Ingen våga å seia ut ulukker som ramma folket, var «meningslause», skriver han.

Medvandrere i sorgen

- Tror du at bots- og bønnegudstjener ville ha en mening for folk flest i dag?
- Kirken skal formidle det bibelske budskapet og ikke spørre etter hva folk ønsker og mener. Bots- og bønnegudstjenester ville være riktig etter Guds ord som er aktuelt til alle tider.
På spørsmål om det kan bli aktuelt med denne typen markeringer svarer biskopen i Tunsberg at de foreløpig har hatt nok med oppfølging av mennesker i sorg og minnemarkeringer.
- Det vi har gjort så langt har hatt mye mer preg av sjelesorg enn et trinn videre. For oss har det vært viktig å være medvandrere i sorgen, og gi rom for bønn og klage. Botspreget har ikke vært sentralt, men det kan jo komme, sier Laila Riksaasen Dahl.
Kørner mener på sin side at folk som søker til kirken i disse dager må få høre hva Guds ord sier gjennom en sann forkynnelse av Guds lov og evangelium, og mener at Gud stilles på sidelinjen når det ikke spørres etter hva Han vil gjennom det onde som skjer.
- Når man lar være å gjøre det, sier man implisitt at Gud har mistet kontrollen over sin skapte verden, hevder han.

- Gud tenkte det til det gode

- Men går det i det hele tatt an å tenke at Gud vil noe gjennom det som skjedde i Oslo og på Utøya?
- Gud tenkte den onde gjerning som ble utført til det gode, dersom folket vil vende seg til Gud i bot og bønn, svarer Kørner, med referanse til 1. Mosebok 50,20: «Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode. For han ville gjøre det som nå er hendt, og berge mange menneskeliv.»
Interessant nok viser Rikaasen Dahl til det samme bibelverset, men fra en litt annen synsvinkel.
- Jeg tror ikke at Gud hadde tenkt at terrorangrepet skulle skje for at det norske folk skulle våkne opp. Det var en handling som kom fra det onde. Men Gud kan bruke det onde. Ikke at det er en mening i det onde i og for seg, men Gud kan skape mening i det mennesker lager av ondskap, mener biskopen.

Lite bibelsk veiledning

Kørner er videre kritisk til hvordan prester og biskoper har opptrådt etter katastrofen som rammet Norge 22.juli. Han synes det er vondt å oppleve hvor lite bibelsk veiledning som har kommet til uttrykk gjennom media.
- De har fungert som et supplement til politikerer og psykologer, men ikke som formidlere av Guds ord, mener han.
Kørners utsagn får biskopen til å reagere, samtidig som hun understreker at hun ikke har lest hans innlegg:
- Har han lest mine prekener i forhold til dette? spør hun, og hevder at Kirken har stått på egne bein.
- For eksempel hadde vi 32 kirkelige ansatte som snakket med folk på Sundvollen hotell. Sannheten er at vi gjør jobben vår som politikerne ikke skal gjøre; nemlig å snakke med folk i en sjelesørgerisk sammenheng. Det er vår jobb, sier hun, og siterer fra Skriften: «Trøst, ja trøst mitt folk». Er ikke det også Guds Ord? spør hun.