Kirkene vokser – ledelsen er svak

To biskoper fra Vest-Afrika karakteriserer veksten for kristne kirker som «eksplosiv». Men manglende utdannet lederskap er en utfordring.

Afrika har vært fokusområde for norsk misjon siden midten 1800-tallet.

LES: Først ebola - så kommer hungersnøden

Også i dag er det mange nordmenn som sprer evangeliet på dette kontinentet, men andelen er ikke så høy som den en gang var. Mange land har etablert egne og selvgående kirkesamfunn. Mange afrikanske land sender nå egne misjonærer til Europa og Vesten for å spre det budskapet de selv en gang fikk.

Forrige uke hadde metodistkirken i Norge, og Digni, besøk av to biskoper fra Vest-Afrika. John G. Innis fra Liberia og John K. Yambasu fra Sierra Leone har stått på i kampen mot ebola-epidemien i sine respektive land. Men Dagen tar også en liten prat med dem om «den åndelige situasjonen» i deres del av Afrika.

Det er mye og glede seg over.

– Åndelig sett er kirkene selvgående. Kirkeveksten er eksplosiv i Afrika, det er en voldsom vekst, sier Yambasu.

– Den største veksten ser man vel i karismatiske menigheter, som forkynner herlighetsteologi.

– Er det er utfordring for de etablerte kirkene?

– Både ja og nei. Disse menighetene blir ofte grunne i sin forkynnelse. De har heller ikke noe særlig fokus på å vinne mennesker for Jesus, men får sin vekst i form av mennesker som går over til dem fra et annet kirkesamfunn. Men de er kristne søsken og vi ønsker dem velkommen.

Plassmangel

Med vekst kommer det utfordringer. I Norge er det ikke mangel på plass i de etablerte kirkene. Det er vel bare katolikkene som mangler husrom. Dette kjenner også metodistene i Sierra Leone på. Kirkesamfunnet har nær 300.000 medlemmer, rundt 200 prester, samt et ras av evangelister og medarbeidere. De dekker hele landet og er det største kirkesamfunnet, blant de protestantiske hovedkirkene.

– Når en kirke vokser er infrastruktur viktig. Vi har et stort behov for steder å møtes. Nå er det ofte folk møtes hjemme, på skoler eller på åpne plasser i landsbygden. Også under store trær holdes det gudstjenester. Vi trenger å bygge flere kirker, forteller han.

Også innen lederskapet er det behov for utvidelse.

– Når vi sender våre folk til Vesten for å få utdannelse, for å få mastergrader og doktorgrader som kan være til nytte for kirken i hjemlandet, så kommer de sjelden tilbake. Det er en hjerneflukt av teologisk kompetanse. Nå har vi etablert vårt eget universitet og håper det vil bøte på noe av behovet.

Økonomi

Men med økt kompetanse kommer økt krav om lønn. En fyr med doktorgrad vil ikke jobbe for knapper og glansbilder, forteller Yambasu.

– Lønner vi dem ikke skikkelig, vil vi ihvertfall miste dem.

Hans kollega fra Liberia har noe av de samme opplevelsene.

– Våre folk preker og forkynner, uansett vær og vind. De viser stor dedikasjon. Men vi må vise at vi tar vare på dem. Derfor trenger vi økt samarbeid med Vesten, slik at våre folk kan få brukt sine gaver og talenter til Guds rikes fremme, sier Innis.

Samtidig sier han at metodistene i Liberia jobber mot «avhengighetsutfordringen» til Vesten.

Snudd

Begge biskopene bekrefter at andelen misjonærer fra Vesten går ned, mens deres egne land, og Afrika generelt, stadig oftere sender misjonærer til Europa.

– Kristendommen kom fra Europa til oss. Men hva skjer med troen i Europa? Hvorfor dør den ut? Hva skjer med evangeliets ånd? Hva er det som undervises her? Kristus må tilbake i hjertene til europeerne. Tankene og drivkraften til de store reformatorene - Luther, Calvin, Wesley - må tilbake i kirkene, sier Yambasu.

– Det vi har gjort i Afrika er å be for dere i Europa. Be for de kristne som bor her. Det vil vi fortsette med, smiler biskopene.