Kirkemøtet koster nær tre millioner

Fjorårets Kirkemøte i Den norske kirke kostet 2,8 millioner kroner. Av dette gikk nesten 1,8 millioner til opphold og reise.

685.000 kroner ble utbetalt til «lønn og andre godtgjørelser». Dette går i hovedsak til ansatte som er involvert i oppgaver på Kirkemøtet og som må jobbe overtid. Men det går også

En av dem som fikk kompensasjon var Marie Klakegg Grastveit. Eller rettere sagt – hennes arbeidsgiver, Sum Regnskap AS, fikk tilbakebetalt for at hun stilte på Kirkemøtet. De sender da kravet til Kirkemøtet.

– Det var jeg veldig glad for, sier hun til Dagen.

I år skal hun ikke på Kirkemøtet, siden hun nettopp er blitt mor.

Kompensasjon

Kirkemøtet må nemlig kompensere tapt arbeidsfortjeneste. Direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, er klar på at posten er betydelig.

– De som er delegater på Kirkemøtet har rett på tapt arbeidsfortjeneste. Dette utbetales årlig til mange av delegatene og utgjør en stor utgiftspost i forbindelse med det kirkelige demokratiet, sier han til Dagen.

Øker

Enkelte grupper av offentlige ansatte har en tolvdagerskvote de kan ta ut for valgte verv. Men dette gjelder ikke alle, og med et Kirkemøte som vokser i antall møtedager, dekker ikke kvoten dette. I år varer Kirkemøtet syv dager, fra 9. til 15. april.

I 2010 økte Kirkemøtets delegater fra 86 til nåværende størrelse på 116. Når kirken selv tar over stadig flere arbeidsoppgaver som følge av stat/kirke-forliket, er det ikke usannsynlig at Kirkemøtet vil vokse ytterligere. Dermed vokser også utgiftene.

Men økt demokratisering av Den norske kirke er et ønske og et krav fra politisk hold. Dermed er det lite sannsynlig at en eventuell utgiftsøkning vil pådra seg særlig kritikk.

Reform

Den norske kirke har gått gjennom en stor demokratireform. Det var en av forustsetningene for stat/kirke-forliket i 2008. ­Reformen ble evaluert av Stiftelsen Kirkeforskning (Kifo) i 2011.

Det er særlig valgordninger og muligheter til å stille lister som blir pekt på. Fra politisk hold har valgdeltagelsen ved kirkevalg vært en av hovedankepunktene. Denne lå på rundt 13 prosent, både i valget i 2009 og i 2011.

Ved årets valg er det etablert alternative lister, da spesielt rettet for eller i mot innføring av samkjønnet vigsel.

Kifo peker i sin rapport på at demokratireformen har bidratt til økt bredde og deltakelse ved valgene. Samtidig som det har vært problemer med å sikre velgerne reelle valgmuligheter, effektiv deltakelse og mulighet til å utforske alternativer og konsekvenser av disse.

Oppfylt

Tidligere kirkeminister, Rigmor Aasrud, sa på Kirkemøtet i 2012 at hun opplevde kirken hadde oppfylt demokratireformen. Departementet konkluderte med at «alt i alt har reformen bidratt til økt bredde og deltakelse», som har gitt «kirkens organer en sterkere demokratisk legitimitet».

Kirkerådsleder, Svein Arne Lindø, sa i 2012 at han opplevde at regjeringen hadde gitt reformen godkjentkarakter.