Hvem skal spille de nye salmene?

Den norske kirke sliter med rekruttering av ansatte, også de som skal spille under gudstjenesten. Kirkeledelsen håper trenden vil snu.

– Jeg skulle gjerne ha jobbet 100 prosent, sier Liv Skoglund, kantor i Fyllingsdalen menighet utenfor Bergen.

Hun går i 80 prosent, det er ikke penger til mer. Hun opplever ikke press om at hun skal strekke seg lenger, hennes arbeidsgiver respektere stillingsprosenten.

– Men det er ingen tvil om at ufrivillig deltid er et stort problem i dette yrket.

– Vi har noen selvlærte vikarer, noen godt voksne damer som spiller litt, sier kateket i Balsfjord og Malangen menigheter i Troms, Randi Solheim Alvestad.

– Så har vi en ung gutt fra bygda, som går på konservatoriet i Tromsø. Det er stort sett sjelden vi har problemer med å fylle plassen.

Som mange andre menigheter og kirker må de ty til hjelp fra ildsjeler for å få orgelmusikk hver søndag.

I 2013 kom den nye salmeboken for Den norske kirke. NRK lagde salmemaraton fra Vår Frue Kirke i Trondheim, men rundt omkring i landet er det stadig færre som besitter orgelkrakken. Tre av fire organister er over 50 år.

– Vi har en hundreprosentsstilling, men det er snakk om at den skal utvides til halvannen stilling. Vi må hele tiden bruke vikarer for å få dekt behovet. Så fellesrådet har stillingsøkningen på blokka si, forklarer Alvestad

Stille i pipene

Den norske kirke har rekrutteringsutfordringer i de fleste av sine yrkesgrupper.

21 prosent av kirkemusikerne er over 60 år. 54 prosent er over 50 år. I tillegg er 60 prosent av kirkemusikerne på deltid. Det viser en undersøkelse fra det partssammensatte rekrutteringsutvalget, hvor fagforeninger, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (Ka) og Kirkerådet sitter sammen.

Musikernes Fellesorganisasjon har rundt 600 kantorer og kirkemusikere som medlemmer. Nestleder Anders Hovind er selv kirkemusiker av yrke. Bemanningskrisen på kirkens orgelkrakker har det vært snakket om i årevis, forteller han.

– Allerede på 1980-tallet så vi faresignalene. Det handler mye om hvordan man opplever statusen i yrket, hvordan blir kirkemusikere verdsatt i Den norske kirke. Mange steder blir de satt pris på, det opplevde jeg også selv. Men hvilke muligheter har man til å sette i gang arbeid? Hvilken myndighet har man, spør han.

Utdanning

Også institusjonene som utdanner kirkemusikere merker tendensen. Ihvertfall merker de svingningene og at antallet søkere generelt er veldig lavt. NTNU har i år en økning, mens Griegakademiet i Bergen har lagt ned sin kirkemusikerlinje i år. De to som søkte var ikke kvalifisert. Nå bygger de opp utdannelsen på en annen måte, i håp om å tiltrekke seg flere studenter. Men likevel vil det bli vanskelig i tiden fremover.

– Det går dessverre bare en vei. Det røde lyset har brent lenge, sier Hovind.

Løsning lokalt

Hovind tror løsningen på utfrodringen ligger lokalt.

– Som så mye annet i kirken. Man må rett og slett starte med rekruttering av barn og unge gjennom kor, band eller orgelundervisning, sier han.

– Men man skal holde på med lokal rekruttering lenge før det gir utslag på utdanningsinstitusjonene.

En av de som står i første linje i dette arbeidet er Ragna Dahlen. Hun er nyansatt i kirkens administrasjon og skal jobbe med rekruttering også til kantorstillinger.

– Tallenes tale er klare; vi har for få folk. Jeg jobber med å ha et generelt blikk på alle yrkesgruppene. Kan kirken selge seg bedre inn mot ungdom? Kan kirken bli en bedre arbeidsplass? Hva med målrettet rekruttering? Et veldig viktig moment er at ungdommer som har et talent blir møtt med et smil og tillit fra de som jobber i kirken. Vi er mange som har opplevd hvor viktig det er, sier hun.

Hun er enig med Hovind i at de lokale menighetene må se potensialet de har lokalt.

– Samtidig må vi tenke mye større om rekruttering. Kan vi gjøre noe inn mot folkehøgskoler og bibelskoler? Hvordan kan vi utfordre dem til å tenke på kirken som arbeidsplass?

Ikke tid

For kantor Sør-Odal, Kristin Lydia Nesse, er det tidspresset som oppleves som tyngst. Hun skulle gjerne hatt tid til å gjøre mer som kirkemusiker.

– Jeg opplever at det er så utrolig mye mer vi kunne ha gjort, som ville betydd mye i kommunen og i fellesrådets arbeid. Men vi må begrense oss til de ressursene vi har, sier hun til Dagen.

Hun betjener tre kirker i Sør- Odal. Hun har full stilling, og har blitt avlastet av en vikar i 40 prosent. Det er snakk om å lyse ut denne deltidsstillingen.

– Det er ofte vrient å få kvalifiserte søkere til så små stillinger. I tillegg kommer nedskjæringer i kommuneøkonomien, sier hun.

Også Skoglund i Fyllingsdalen skulle sett at hun hadde tid til å gjøre mer kantorarbeid. Hun er usikker på hvordan rekrutteringsutfordringen skal løses.

– Yrkesrollen som kirkemusiker er i sterk forandring. Men vet ikke helt hva man utdanner seg til når man velger dette løpet. Man vet ikke helt hvilken sjanger den enkelte menighet til enhver tid ønsker seg. Dette har ikke blitt mindre utfordrende etter liturgireformen, med stor grad av lokal tilpassning. Kirkemusikeren som fagperson har kanskje druknet litt i demokratiet, sier hun.

Kirkemøtet har i sin visjonsplan for perioden 2015-2018 at flere skal ønske å jobbe i Den norske kirke.

– Vi håper på en stigende kurve, sier Dahlen.

– Vi er i gang med å reise et stort løft for disse utfordringene. Det er store ressurser i kirken, og vi skal fremstå som en solid arbeidsplass.