Kirkemøtet åpner for «proffe» dirigenter

Dirigentskapet på Kirkemøtet har alltid blitt valgt blant delegatene. Det kan føre til at de som tar oppgaven ikke alltid våger å ta ordet fra talerstolen.

«Det foreslås en klarere formulering iKirkemøtets forretningsorden om at det kan velges dirigenter eksternt blant annet for å sikre godt kvalifiserte dirigenter og for å sikre demokratiet i kirken».

Slik lyder sammendraget i sak 12 på årets Kirkemøte. I alle år har Kirkemøtet selv valgt dirigenter utav delegatene på møtet.

Kirkerådets direktør,Jens-Petter Johnsen, sier det ikke er snakk om å hente inn profesjonelt sekretariat fra Obos ellerStatoil.

– Hvis Kirkemøtet går for forslaget, vil det være aktuelt å spørre sentrale folk i kirken, som har god erfaring med å lede slike møter, sier han.

Johnsen forklarer at det er to hovedårsaker til ønske om dirigenter som ikke er delegater på Kirkemøtet.

– Den ene delen handler om hvem som representererDen norske kirke under møtet. UnderKm har det vært dirigenten som har vært kirkens fremste representant, men slik er det ikke i praksis. Det er leder avKirkerådet som er kirkens fremste valgte representant.

Punkt nummer to handler om arbeidsforhold.

– Vi trenger godt kvalifiserte og erfarne dirigenter til å lede krevende prosesser. Dirigentene har svært mye arbeid under Kirkemøtet og derfor blir det vanskelig for dem å delta i komitearbeid og i de ulike oppgavene ett hvert kirkemøtemedlem skal delta i.

Forslaget er et forsøk på å finne en rasjonell løsning på dette.

– Har dirigentene følt seg kneblet som kirkemøtedelegater? Har de hatt vanskeligheter med å ta ordet?

– Det er for sterkt å si at de er kneblet. Men det er vanskelig å få rollen som dirigent til å fungere samtidig som man er vanlig Kirkemøte-delegat.

Tjeneste

De siste fem årene harDag Landmark vært like selvsagt som dirigent som amen i kjerka. Han har sett på oppgaven som en tjeneste. Han mener det er viktig at Kirkemøtet tar stilling til saken, at man har et bevisst forhold til dirigentskapets funksjon.

– Tradisjonelt har man hatt en demokratisk tilnærming til dette.Stortingspresidenten er en del avStortinget, men er blitt valgt til tilleggsoppgaver. Det å blande inn utenforstående har man ikke tradisjon for. Jeg opplever det som et godt demokratisk prinsipp, sier Landmark.

Men han ser utfordringer.

– Ordningen forutsetter at Kirkemøtet er klar over og aksepterer at dirigentskapet er fullverdige medlemmer av Kirkemøtet og kan ta ordet på lik linje med alle andre.

Slik er det nemlig ikke.

– Jeg har sittet en del år som dirigent. Jeg har møtt reaksjoner fra folk når jeg har tatt ordet fra talerstolen. Da særlig de som var uenig i det jeg sa. De syntes det var plagsomt at jeg som dirigent sa det jeg sa, de syntes jeg brukte makten min som dirigent. Man tillegger kanskje dirigenten mer tyngde enn andre delegater. Men det blir ikke noe annerledes enn når en biskop står på talerstolen i lilla skjorte eller at leder av Kirkerådet tar ordet. Man kan ha forskjellige funksjoner.

Stor jobb

Landmark er enig med Johnsen i at arbeidsmengden for dirigentskapet er stor.

– Jeg jobber hekken av meg før Kirkemøtet, er med på komitemøtene og leder plenumsmøtene. Så møter jeg alle komitelederne etter plenum. Og så begynner jeg å forberede morgendagen. Det er ganske mørkt ute før jeg kommer meg i seng, ler han.

Han forstår at mange kan kvie seg for å ta dirigentjobben.

– Har du noen gang kviet deg for å ta ordet fra talerstolen, Landmark?

– Nei, jeg er aldri redd for å ta ordet. Men jeg gjør det nesten aldri. Nettopp fordi jeg er dirigent. Er det noe jeg virkelig mener, tar jeg ordet. Men jeg hadde nok gjort det oftere om jeg ikke var dirigent.

Vanlig

Nåværende praksis på Kirkemøte er ikke uvanlig. I aksjeselskaper har loven en bestemmelse som fastslår at generalforsamlingen velger en møteleder som ikke bør være en aksjeeier. Likevel kan vedtektene til selskapet imidlertid fastsette hvilken ordning som selskapet vil praktisere.

I denSvenska kyrkan velges dirigent og to visedirigenter blant de 251 medlemmene av kirkemøtet. Frem til det er valgt dirigenter ledes kirkemøtet av det medlem som har lengst fartstid i kirkemøtet.

Generalforsamlingen tilSøndagsskolen i Norge velger dirigent og visedirigent. De praktiserer at hoveddirigenten velges eksternt mens visedirigenten velges blant medlemmene av generalforsamlingen.