SAMTALER: Etter en debatt om norsk deltakelse i Afghanistan på Kirkemøtet i fjor, fikk Mellomkirkelig råd i oppgave å utrede kirkens syn på saken. Samtidig tar rådet til orde for samtaler med Taliban for å finne politiske løsninger på konflikten i landet.
Foto: Scanpix-Arkiv
- Kan aldri godta Taliban-ideologien
Mellomkirkelig råd vil ha dialog med Taliban. - Man kan aldri godta Talibans ideologi, advarer statsviter Janne Haaland Matlary,
Mellomkirkelig råd mener ISAF bør være eneste internasjonale militærstyrke i Afghanistan. Rådet mener også at det bør være mulig å snakke med Taliban.
Etter en debatt om norsk deltakelse i Afghanistan på Kirkemøtet i fjor, fikk Mellomkirkelig råd i oppgave å utrede kirkens syn på saken.
Samtidig tar rådet til orde for samtaler med Taliban for å finne politiske løsninger på konflikten i landet.
- Man kan aldri lukke dialogens dør helt. Alle fortjener en sjanse og en mulighet, sier rådgiver i Mellomkirkelig råd, Gard Lindseth til Klassekampen.
Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Janne Haaland Matlary, svarer slik på spørsmålet om dialog med Taliban er en god eller dårlig idè:
- I alle krigssituasjoner er forhandlinger en kontinuerlig opsjon som alle parter vurderer. Hvis man er fremgangsrik i felt, er det en fordel for motparten å be om forhandling fremfor å tape. Det er alltid en fordel å forhandle fra en posisjon om styrke. Hvis ISAF skal forhandle med Taliban, må det være fra en slik posisjon, ikke fordi man vil komme seg ut av landet. Kriteriet må være at Taliban ikke kommer tilbake som Taliban, men at de 80-90 prosent av dem som kaller seg Taliban, kan skifte side. Disse kan kjøpes med bedre lønn enn det Taliban betaler, noe som har vært forsøkt tidligere. De kan også gis garantier for overlevelse.
Uakseptabel ideologi
Statsviteren poengterer imidlertid at dersom Mellomkirkelig råd mener at NATO skal godta Talibans ideologi og barbari, er det helt uakseptabelt.
- Det kvinne- og menneskesyn denne terrororganisasjen har, kan det aldri kompromisses med.
Professor Haaland Matlary viser videre til at enhver styrke i krigføring har kontinuerlig vurdering av spørsmålet om å snakke med Taliban. Hun finner det derfor helt unødvendig at Mellomkirkelig råd uttaler seg om dette.
- Man kan ikke si ja eller nei på om det bør forhandles, dette avhenger av situasjonen i felt til enhver tid. Ettersom dette er en geriljakrig, skal ikke vestlige styrker vinne militært, men sikre at Taliban-styret ikke kan komme tilbake. I tillegg må jeg påpeke at Taliban ikke er enhetlig organisert, slik at det ikke finnes en motpart, dette kan gjøre det umulig med forhandlinger.
Inkompetent
Professoren mener at utsagnet fra Mellomkirkelig råd om at Operation Enduring Freedom (OEF) ikke skal være i Afghanistan er fullstendig inkompetent. Hun viser her til at OEF har folkerettslig mandat i FN paktens artikkel 51 om selvforsvar.
- Videre må man virkelig spørre seg hva Mellomkirkelig råd mener med at humanitære organisasjoner må beskytte sine humanitære anliggender i dette krigsteatret hvor de som humanitære organisasjoner er uttalte mål for Taliban.
Haaland Matlary påpeker at flere humanitære representanter ble henrettet av Taliban nylig.
- Hvis norske humanitære organisasjoner ikke vil være i nærheten av en norsk uniform, skal de da kjøpe seg private sikkerhetsvakter? spør statsviteren retorisk, som finner uttalelsen naiv. Realiteten er at det spesielt i den sørlige delen av Afghanistan finner sted harde krigshandlinger mot Taliban og at alle humanitære organisasjoner er første mål for Taliban. Dette er militær strategi i geriljakrig, og er ikke humanitære organisasjoner med på dette, blir de det ved å velge å være i felt. Man kan ikke melde seg ut av realitetenes verden, understreker professor Janne Halland Matlary.