For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

LÆRDOM: Den første boka er tanketung og til lærdom og refleksjon. Den andre er lettlest og ­fascinerande som roman, og ettertenksam og sjølvransakande med tanke på sjølvmordet, skriv ­Johannes Kleppa.

Kamp mellom pengar og litteratur

Kaj Skagen gjekk inn i det vepsebolet som børs og katedral kan vera, og han fekk giftige stikk.

Publisert Sist oppdatert

Voldsomme reaksjonar

Det har seg slik at i 1983 skreiv Kaj Skagen boka «Bazarovs barn», om «grunner og avgrunner i norsk litteratur». Boka framstår i stor grad som litteratur- og kulturkritikk, men Skagen definerer henne som roman. Boka skapte voldsomme reaksjonar i dei litterære miljøa og ein omfattande debatt, kanskje den mest omfattande som har vore om norsk litteratur. Då boka kom ut, tenkte eg å lesa henne, men det vart ikkje. Då eg las Skagen sin sjølvbiografi, der boka har ein sentral plass, tenkte eg også at eg måtte gjera det. Ved at eg no fekk henne til melding, har eg altså gjort det – og eg skjønar godt at det vart reaksjon og debatt av dette. Nokre få omtalte boka positivt, deriblant Olav H. Hauge.

Ideologisk og språkleg

Powered by Labrador CMS