For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

«Jeg forsaker djevelen...»

For min egen del ville jeg anbefalt denne boken foran mange bøker om evangelisering. Den handler om livet. Den handler om mennesket, men den handler enda mer om Gud.

Publisert Sist oppdatert

«Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen». Ordene er velkjente for de fleste faste kirkegjengere. Men i disse ordene ligger også noe av det også vi som kaller oss kristne i stor grad tar avstand fra. Ondskapens realitet forholder vi oss ikke så mye til. Djevelen enda mindre. Frykten for det ekstreme blir lett større enn viljen til å erkjenne det reelle. Vi ser det i hvordan syndsbekjennelsen i gudstjenesteliturgien har blitt myket opp. Før snakket man om «den onde lyst i mitt hjerte». Så var det «lysten til det onde». Nå er språket mer alminneliggjort. Men dermed har også noe av alvoret gått tapt.

Fascinerende

Nettopp derfor har det vært ytterst fascinerende å følge den danske journalisten og presten Sørine Gotfredsen i hennes forsøk på å forstå forholdet mellom livet, ondskapen og Gud. Gotfredsen var sportsjournalist da hun under OL i Atlanta i 1996 plutselig ble truffet av et livsalvor som har forandret livet hennes. Siden har hun blant annet skrevet bok om den danske teologen og forfatteren Søren Kierkegaard. Gotfredsens forfatterskap er preget av livsalvor. I den stadige kampen for å minne vår egen samtid om kristendommens relevans tror jeg faktisk dette perspektivet er av det aller viktigste vi kan løfte frem.

Powered by Labrador CMS