TIL FINALEN: Jane Marczewsk, med artistnavnet Nightbirde gikk rett til finalen etter sin opptreden i America´s got talent. Foto: Sjermdump / YouTube

– Jeg er så mye mer enn det vonde som har skjedd med meg

Hun vant alles hjerter med sangen «It's ok», men hennes eget liv er langt fra ok. Den kristne sangeren har to prosent sjanse for å overleve kreften.

Jane Marczewski med artistnavnet Nigtbirde vant gullbilletten for sin opptreden i America´s got talent 9. juni. Der fremførte hun sin egen sang, «It´s ok», som er en historie om det siste året av hennes liv.

Sangeren har, ifølge det hun sa, noe kreft i lunger, ryggrad og lever.

«Så du er ikke ok?» kom det fra Howie Mandel, en av dommerne.

«Ikke på alle måter», lød svaret.

I et kort intervju i forkant av sangen svarer Marczewski at dert er ok å være «fortapt» noen ganger.

«Det var noe med den sangen og hvordan du på en likefrem måte forteller hva du går gjennom,» sa Simon Cowell, den mest profilerte av dommerne. Han og de andre i dommerpanelet ble tydelig berørt.

«Du kan ikke vente til livet ikke lenger er vanskelig før du bestemmer deg for å være lykkelig,» svarte Marczewski.

Utløste gullbilletten

Det var Cowell som utløste gullbilletten og sendte henne rett til finalen - til stor jubel for de som så og hørte på.

På vei ut fortalte Marczewski at hun har to prosent sjanse til å overleve. «Men to prosent er ikke null prosent. To prosent er noe. Jeg skulle ønske folk visste hvor fantastisk det er, » sa hun.

Hun har artistnavnet Nigthbirde, og på sin egen blogg forteller hun ærlig om sitt livs kamp og om troen på Gud.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kreft tre ganger

«Jeg har hatt kreft tre ganger nå, og jeg har så vidt passert 30. Der er tider der jeg lurer på hva jeg har gjort for å fortjene en slik skjebne. Jeg frykter noen ganger at Gud vil si at jeg har skuffet, fornærmet eller sviktet ham når jeg skal møte ham etter døden. Men en ting vet jeg for sikkert. Han kan aldri si at han ikke kjente meg.»

Marczewski skriver at hun har kalt Gud en løgner, og at hun har ment det. Hun har fortalt Ham at hun ikke ønsker å dø.

«Tårer har blitt den eneste bønnen jeg kjenner,» oppsummerer hun.

Men selv om hun har kjempet med Gud, så opplever hun likevel at hun har erfart ham. «Jeg har følt pusten hans, ligget i hans skygge, og myst for å lese budskapet han skrev til meg i fugemassen på badet: «Jeg er også lei meg.»

Vil ikke argumentere med Gud

Marczewski skriver at hun ikke ønsker å argumentere med Gud. Hun vil heller ligge i hammocken sammen med ham.

«Jeg minner meg selv om at jeg ber til den Gud som lot israelittene være i ørkenen i tiår. De ba om å få komme til det lovede land, men i stedet lot han dem vandre og svarte på bønner de ikke ba. I førti år ble ikke skoene deres utslitt. Ild lyste opp veien for dem om natten. Hver morgen sendte han dem brød fra himmelen.»

Nigtbirde, som hun kaller seg, skriver at hun virkelig leter etter svar på bønner hun har bedt og etter fersk manna hver morgen.

«Jeg har lært en ny bønn; takk. Det er en bønn jeg ikke mener ennå, men jeg vil gjenta den til jeg mener det,» skriver hun.