For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

RASTEPLASS: Sverre H. Skilbreid skriver at Jacob egentlig gav navnet Betel, som betyr Guds hus, til en rasteplass. Illustrasjonsfoto: Stian Olsen/CC/Flickr

Jakobs Gud

Betel har vært et populært navn på menighetsbygg og bedehus. Men kanskje bilseter, togvinduer og hotellsenger like gjerne skulle fått navnet. For Jakob gav dette navnet som betyr «Guds hus» til en rasteplass.

Publisert Sist oppdatert

Jakob er en ung mann på vei til onkelen sin på østlandet. Han reiser fordi foreldrene hans har sagt det. Og fordi han må komme seg vekk. Jakob har vært en luring. Faren er skuffet, selv om han velsigner sønnen. Og storebror Esau er mer enn rasende.

Reisen stopper opp. Det har rett og slett blitt for mørkt til å gå videre. Jakob finner en stein som hodepute, men sovner likevel. Og mens han sover, rigger Gud til en himmelstige over ham. I drømmen gjentar Gud løftet far Isak nettopp har gitt Jakob i sin velsignelse. Det samme løftet farfar Abraham først fikk. Jakob våkner, og sier: «Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke! » (1 Mos 28:16)

Det er gjenkjennelig stoff for mange av oss. Ikke bare fra Bibelen, men fra våre egne liv. Gud var der allerede, som en far eller mor som sitter ved sengen når barnet våkner opp.

Powered by Labrador CMS