Israelvennen som forsvarer palestinerne

I en liten landsby innerst i et bortgjemt dalsøkk på Vestbredden finner jeg Helge Kjøllesdal (69), brennende opptatt av å hjelpe palestinere i deres daglige kamp mot ekstreme jødiske bosettere.

I en bratt skråning i en knapp sving i en fattigslig liten husklynge med storslagen utsikt over dalene og åsene sør for Nablus bor den tidligere redaktøren i Vårt Land og informasjonsdirektøren på Universitetet i Oslo under kummerlige kår sammen med fire andre observatører fra Kirkenes Verdensråd. Det internasjonale huset til ledsagergruppa EAPPI er det faste holdepunktet i landsbyen Janoun med sine 85 sjeler. Stillheten råder i dalen for folk er ute på markene og høster oliven. Bare en tenåring kommer ridende opp bakken på et hvitt esel med en stor sekk oliven på eselryggen.

EAPPI ble opprettet i 2002 under andre intifadaen på initiativ fra de historiske kirkene i Jerusalem, som mente internasjonale observatører kunne spille en aktiv rolle i å dempe konflikten mellom palestinere og det voksende antall jødiske bosetterne på Vestbredden.

LES OGSÅ: Ja, vi gråter for Gazas barn

Kibbutznik

Helge Kjøllesdal viser til sitt første opphold på en kibbutz i Israel i 1967 mens han var teologistudent på MF når han skal forklare bakgrunnen for sitt sterke engasjement. I seks uker rett etter Seksdagerskrigen jobbet han på en av de meste sosialistiske og ateistiske kibbutzene i Israel, og de sterke inntrykkene i møte med jøder og arabere satte dype spor.

– Midt i den store jubelen over at Israel hadde tatt kontrollen over både Gaza, Samaria og Jerusalem, var det bred enighet i kibbutzen om at Israel ikke burde beholde Vestbredden, men burde gi fra seg området. Den dag i dag er det mange som mener det margspiser Israel å skulle styre dette område som palestinerne gjør krav på. Og det er jo tankevekkende at noen av de skarpeste kritikerne er tidligere ledere og etterretningssjefer i Mossad og Shin Bet, sier Kjøllesdal.

Han understreker at han er israelvenn og ønsker Israel alt godt. EAPPI anerkjenner også Israels rett til eksistens.

– Det er før og etter 1967 som er spørsmålet. Israel oppstod etter et vedtak i FN der området ble delt i en jødisk og en arabisk del. De som vil skru tiden tilbake til før 1948, godtar ikke Israels eksistens. Palestinerne og det internasjonale samfunnet vil at araberne skal få det området som Israel okkuperte i 1967, og danne sin egen stat der, forklarer Kjøllesdal.

LES OGSÅ: Journalister våget ikke fortelle sannheten i Gaza

Forkastelig okkupasjon

Han hevder det både er folkerettslig og moralsk forkastelig at Israel fortsatt okkuperer Vestbredden nesten 50 år etter krigen i 1967.

– Ethvert land har rett til å okkupere et område ved en krise, men i følge internasjonale lover og regler har de rett til å beholde okkupasjonen på ubestemt tid. Israel har krav på sikkerhet. Derfor må det en omfattende fredsløsning til som sikrer begge parter trygghet og fred, sier han.

Kjøllesdal legger til at han lenge har hatt tro på en tostatsløsning, men akkurat nå ser han ingen utsikter til løsning på konflikten.

– Skal jeg si deg min hjertens mening er troen på en slik løsning blitt veldig tynnslitt. Gazakrigen i sommer brakte opp i dagen gamle glør på begge sider. Vi ser mer Hamas-flagg enn noensinne, og en del unge israelske soldater har det veldig vanskelig. Det har skjedd en polarisering som er skremmende.

– Også moralsk virker okkupasjonen nedbrytende. Den nører opp under hatet i barn og unge, og jeg er veldig bekymra for hvordan de vil ta konflikten framover. Før 1967 så araberne på Israel som en nabostat. Eldre folk sier ofte de ikke har noe imot jødene, men det er den israelske politikken overfor palestinerne de er imot. De er bekymra for at den unge generasjonen ikke klarer å skjelne mellom jøder og israelsk politikk, sier Kjøllesdal.

LES OGSÅ: Eit døger i rakettregnet

Ekstreme bosettere

Sammen med de andre ledsagerne i EAPPI stiller de opp ved palestinske skoler som har opplevd at ekstreme bosettere møter opp og skremmer barna. De ser til vannkilder og er sammen med arabiske jordeiere som på denne tiden høster de store olivenlundene sine.

– Grunnen til at vi holder til i landsbyen Janoun er angrep fra bosettere i Itamar i 2002. De ville tømme landsbyen for folk og overta området. Bakgrunnen var et attentat på en jødisk familie i bosettingen Itamar, og nå ville de hevne seg. De forgiftet vannet, ødela elektrisitetsforsyningen, blokkerte veien, drepte husdyr og ødela oliventrær. Det ble så ulevelig at innbyggerne flyttet til nabolandsbyen Aqraba. Bare to eldre ble boende, forteller Kjøllesdal.

Gjerningsmennene ble tatt og straffet av israelske myndigheter. En israelsk-palestinsk menneskerettsorganisasjon engasjerte seg og flyttet inn i landsbyen, og dermed flyttet også innbyggerne gradvis tilbake til Janoun.

– Det ville vært første gang at jøder hadde klart å tømme en arabisk landsby for folk. Det skjedde ikke, og siden har det bodd folk her natt og dag. Bosetterne dukker opp og oppfører seg til tider truende, men det virker dempende at vi er her, forteller Kjøllesdal.

Fortvilet

Plutselig bryter han ut i en slags fortvilelse:

– Hvorfor skal jeg som norsk pensjonist sitte her og gjøre jobben som israelske myndigheter burde gjøre? Hvorfor håndhever ikke Israel sine egne lover og rettsprinsipper? Hvorfor er det bortimot lovløst her? Det fører jo til at begge parter tar seg til rette og blir voldelige, sukker han.

– Det virker som du har valgt side i konflikten? sier jeg spørrende.

– Vi har valgt å følge folkeretten og menneskerettene, og da faller man ned der man faller ned. Jeg er en israelvenn, men vil være venn med et land som følger det de har skrevet under på. Det kan aldri forsvares det de mest aggressive bosetterne foretar seg, sier Kjøllesdal.

LES OGSÅ: Etterlyser kristne tårer for Gaza

Ingen luksus

Murhuset han bor i kaller han «Janoun Hilton» og er et av de beste husene i landsbyen. Men det er lite som minner om luksusen på et Hilton-hotell. Det er riktignok innlagt vann og toalett, men dusjen er ikke mye å skryte av. Huset innerst i dalen kommer til å bli bikkjekaldt vinterstid. Men da er den norske ledsageren fra EAPPI tilbake i Norge. Hans tremåneders periode er slutt i begynnelsen av november.

I helgene oppsøker han kirkene i Nablus og Ramallah for å vise solidaritet med de kristne kirkegjengerne, som er en minoritet blant de mange arabiske muslimene på Vestbredden. Og han stanser gjerne igjen på kirkekaffe og prater med folk om livet og troen.

– Jeg har hatt det utrolig interessant, selv om jeg ofte blir lei meg over det jeg ser og hører, sier han.