«Frelsen kommer kun ved troen på Jesus fra Nasaret»

Han skiller mellom messiastroende jøder og hedningekristne. Men Boaz Michael er klar på at frelsen kun kommer ved troen på Jesus.

Det er stor variasjon og til dels uenighet blant messiastroende jøder om hvor stor vekt de skal legge på de jødiske påbud, ordninger og tradisjoner.

Bevegelsen «First Fruit of Zion» som Boaz Michael leder, hører til de mer konservative som mener de gammeltestamentlige levereglene skal holdes som en del av den jødiske identitet og kultur.

Deres undervisning går ut på å gi opplæring i Torahen og dens levemåter fullt og helt sentrert om den jødiske Messias til alt Guds folk.

To opplegg

– Vi har to måter å undervise hva messiansk jødedom er. Opplegget for messiastroende jøder kaller vi «Vine of David», der vi underviser jøder ut fra et jødisk ståsted hva troen på Jesus som Messias innebærer.

– Opplegget for hedningekristne kaller vi «First fruit of Zion», og her bruker vi tid på å forklare hva Talmud er, hvorfor vi bruker den, og forholdet til hele Bibelen, forklarer Boaz.

Han går med kipa på hodet, og holder mat- og klærforskriftene og de jødiske tradisjonene knyttet til helligdagene og festene.

Boaz viser til Jesus selv og de første kristne som alle var messiastroende jøder og fortsatte med det også etter første pinsedag og den kristne menighet var et faktum.

Den uforanderlige

– Kristne tror på en Gud med en uforanderlig karakter. Det er ingen feil eller ufeilbarligheter ved Hans Ord. Slik Han er og det Han har sagt, er uforanderlig, og det gir oss grunn til å stole fullt og helt på Han. I Torahen ga Han oss sine bud og forskrifter, og så å si til meg at Han har endret dette, at vi ikke behøver følge dem, det reduserer synet på Gud. Nei, Han står fortsatt ved sine bud og forskrifter til jødene, sier Boaz.

– Betyr det også kravet til omskjæring som jøden Paulus «tok avstand fra»?

– Da må du huske at Paulus var en apostel til hedningene. Når Paulus avviser kravet til omskjæring, snakker han til hedninger som tror at de må bli som jødene dersom de skal bli «skikkelig» kristne. Paulus forkynner at de ikke trenger å bli jøder for å bli en del av Israel. Jeg tror ikke hedningekristne har plikt på seg til å holde Torahen og leve som jøder. Det er et krav til jøder, men vi må ikke bruke Paulus sin lære for å overbevise jøder om at det ikke er nødvendig å holde Loven, sier Boaz.

Ikke to lag

Han avviser at dette fører til to slags messiastroende, og viser til Paulus sin utlegging i Galaterbrevet om mange ulikheter, men likevel enhet i troen på Messias.

– Forskjellene mellom oss finnes selv om vi er blitt troende – her er menn og kvinner, slaver og frie, jøder og hedninger – men i troen på Messias er vi ett legeme. Det er en god enhet som samtidig består av ulike mennesker.

Nåden alene

– Er det ikke en fristelse for jøder å tro at de er eller blir frelst fordi de holder Loven og budene?

– Frelsen får vi av nåde alene og har ingenting med egen innsats å gjøre. Budene er gode og rene, og i følge jødisk lære «søte som honning». Men vi holder ikke Torahens bud for å bli frelst, men fordi vi er frelst. Som troende har vi mulighet i Jesus Messias å vandre i lydighet mot Guds Ord og bud. Før var vi slaver under synd, nå er vi «slaver» under Messias, som har satt oss fri fra synden, sier Boaz.

Gudsbildet

Det kristne gudsbildet er et problem for mange jøder, særlig når kristne snakker om den treenige Gud og Jesus som den legemliggjorte Gud som vokste opp i Nasaret og gikk rundt på jorden. Jødene reagerer på det kristne gudsbildet fordi de bekjenner troen på én Gud.

– Det er forskjellige måter å forstå Guds og Messias sin natur på også blant kristne. I jødedommen er Gud en fortærende ild som jeg ikke kan ha direkte kontakt med. Men finner jeg en rettferdig rabbi, kan jeg stå for Gud på denne rabbiens rettferdighet. For meg er Jesus enestående hellig og rettferdig, og i kraft av hans verk kan jeg nærme meg Gud. Selv sa Han: Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Messias er den rettferdige for Gud, i Ham kan jeg stå for Gud.

– Jeg tror på én Gud, men Han har manifestert seg på mange måter. Å tvinge meg til fullt ut å akseptere den kristne forståelse av den treenige Gud, får meg til å steile. Peter bekjente sin tro ved å si: Du er Messias, Guds Sønn. Jesus var fornøyd med det. Peter sa ikke at Jesus var Gud i kjøtt og blod. Han var fullt ut menneske, men samtidig var han helt unik. Intet menneske kunne gjøre de mirakler som Jesus gjorde. Samtidig kan mennesker bli brukt av Gud til å utføre mirakler. Vi trenger en dypere forståelse av Jesu særstilling og utrustning, sier Boaz Mchael.

Ut i samfunnet

I ni år har han arbeidet med en bønnebok – Siddur – etter jødisk mønster til bruk for messiastroende jøder på sabbaten. Boken er nylig ferdig og har fått god mottakelse. Bevegelsen gir også ut magasinet «Messiah».

Sabbaten går Boaz i en vanlig jødisk synagoge slik de første messiastroende jødene også gjorde. Dermed pleier de sine jødiske røtter i fellesskapet i synagogen. I tillegg møtes de i hjemmene for å pleie det kristne fellesskapet.

– Dersom vi ikke levde som jøder og ikke gikk i synagogen, hvordan skulle vi da få kontakt med samfunnet rundt oss? Vi ville bli en isolert gruppe uten innvirkning på omverdenen. Vi gleder oss over det kristne fellesskapet i hjemmene, men ikke bare der. Det er bare hedningekristne som definerer fellesskap til helt bestemte plasser eller sammenhenger, sier Boaz.