Ingen lag for barn og ungdom

– Jeg startet som barne- og ungdomssekretær høsten 2006, og på samme tid ble det siste barnelaget i vår krets lagt ned, og nå har vi ingen slike lag. Men vi vil forsøke å satse på leirarbeid, og det er to leirsteder i kretsen, sier Øyvind Kjelling.

Han er ansatt i halv stilling som barne- og ungdomssekretær i Indremisjonsforbundet, og dessuten studerer han spansk ved Høgskolen i Tromsø.



Attraktive leirer

Kjelling opplyser at i Vestre Jakobselv ligger Ungdomssenteret, og i Vest-Finnmark mellom Alta og Hammerfest finner vi Repparfjord leirsted.

– Misjonen har klart å holde i gang en viss leiraktivitet på Ungdomssenteret uten at det har vært arbeidere i noen år. Det er nå bestemt at vi skal ha leirer her for tre ulike aldersgrupper to ganger i året.

Øyvind Kjelling legger til at en menighet i Hammerfest har fått midler til dåpsopplæring, og de ønsker blant annet å satse på leirarbeid på Repparfjord, og dette samarbeidet har pågått det siste året.

– Det er forholdsvis lett å samle barn til leirer, og mange er positive til slike samlinger. Men vi må være villig til å arbeide godt med leirene, slik at de blir attraktive og ikke noe venstrehånds arbeid som går ut over kvaliteten. Det er ikke viktig at vi har nok ledere, slik at ikke de mest aktive sliter seg helt ut. Jeg er også veldig opptatt av at ikke jeg skal gjøre alt arbeidet, for det vil ikke gagne noen, sier han.



Bad om Guds ledelse

Kjelling kommer opprinnelig fra Bodø, og har tidligere gått fire år på Fjellhaug Misjonsskole i Oslo. Han har også arbeidet som barne- og ungdomsarbeider i Fjordane krins av Misjonssambandet. Her traff han også hun som skulle bli hans kone, og som kom fra Vestre Jakobselv.

– Vi var i tvil om veien videre, og jeg minnes en dag da vi bad sammen om Guds ledelse. «Vi skal ikke reise til Finnmark», spurte min kone, og hun var overrasket over at jeg kunne tenke meg dette. Vi kontaktet blant andre Indremisjonsforbundet, og jeg ble ansatt som ny arbeider, og vi slo oss ned i Vestre Jakobselv, forteller han.

Øyvind Kjelling opplevde i Fjordane krins at det var veldig viktig å ha lokale lag for barn og unge rundt i bygder og tettsteder.

– Jeg så at dette hadde en veldig betydning for det åndelige livet. De som har slike lag i nærområdet er rikt velsignet, mens de som ikke har det er tilsvarende fattige, mener han.



Nød blant troende

– Personlig så opplever jeg at det er en enorm nød blant oss som kaller oss kristne, og hvor fattige vi er på Den Hellige Ånd. Dette innvirker også på arbeidet i Guds rike.

Gud kan gi konkrete kall til mennesker, men hvem er villig til å høre på hans kall? Det handler om å ha villige hjerter til å gå dit som Gud vil ha oss. Det er mulig å stå imot Guds kall, men dette er ikke tilrådelig. Jeg har en veldig respekt for dem som har stått på i barne- og ungdomsarbeid i årevis, sier Øyvind Kjelling.