Ingen iver for trossamfunn

Ledelsen går inn for å opprette trossamfunn i NLM mens grasrota er delt og skeptikere kan være på glid.

Dette er etter det Dagen forstår bildet i det rådsmøtet i NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband) gjennomføres på Fjellhaug i Oslo denne helgen.

Flest for trossamfunn

Ni måneder før generalforsamlingen igjen skal behandle spørsmålet om trossamfunn er det blandede signaler fra misjonsbevegelsens fotfolk.

Rådsmøtet for seks år siden la seg på samme linje som hovedstyret har gjort i sakspapirene foran denne helgens samling. Den gangen gikk et stort flertall inn for å opprette et alternativ til Den norske kirke som de klart fleste medlemmene i NLM er skrevet inn i – med den presisering at organisasjonen som sådan ikke skulle bli noe trossamfunn.

Les også kommentaren: Fra gjøkunge til sidevogn

Flertallet i hovedstyret anbefalte generalforsamlingen å vedta opprettelse av trossamfunn. Mindretallet, representert ved styreformann Lars Gaute Jøssang og Karl Roth, mente saken burde utsettes for å sørge for «grundigare analyse og gjennomtenking» og «meir tid til ei breiare drøfting av NLM sin plass i eit gradvis endra kyrkje- og organisasjonslandskap». På generalforsamlingen i Bergen i 2009 fikk forslaget 58 prosent av stemmene.

Fram mot generalforsamlingen i Lillehammer i 2012 ble saken ikke utredet og heller ikke framlagt, selv om vedtaket i Bergen hadde som premiss at dette skulle skje. At saken ikke kom opp på Lillehammer fikk hovedstyret sterk kritikk for. Nå er en lengre høringsrunde gjennomført, og saken fremmes under generalforsamlingen i Randaberg i juli neste år.

Hovedstyrets formann, Lars Gaute Jøssang, ga i Dagen 4. oktober sin noe forbeholdne tilslutning til å gå inn for opprettelse av trossamfunn, men på papiret er vedtaket enstemmig.

Godt forankret

Først søndag blir det klart hva det skal stå om saken i uttalelsen som da vedtas fra rådsmøtet. Det skjer etter åpne diskusjoner som pressen ikke får være til stede under eller referere, samt etter lukkede gruppesamtaler.

Leder i NLM Norge, Øystein Engås, opplever imidlertid at dokumentet som legges fram for rådsmøtet, er godt forankret i organisasjonen og avspeiler det som er kommet fram i høringsrunden man har hatt.

Samtidig gjør han oppmerksom på at stemningen virket å være tilsvarende i 2008 – og da ble utfallet på generalforsamlingen det motsatte av det hovedstyrets flertall anbefalte.

– Det virker som grasrota er mer konservativ enn rådsmøtet og ledelsen er i disse spørsmålene, konkluderer Engås overfor Dagen.

– Lite behov

Dette bekreftes av Håkon Helgøy, valgt delegat fra Region Sørvest, tidligere hovedstyreformann i NLM (1998-2000) og medlem i hovedstyret i 15 år fram til 2006.

Hjemme i Fister i Hjelmeland er han medlem i den lokale misjonsforeningen. Han er ikke i tvil om stemningen der. I Ryfylke-bygda observerer han ikke at det jevne medlem er opptatt av spørsmålet om trossamfunn.

– Det er helt dødt når det gjelder dette, sier han til Dagen. – Folk kan kanskje tenke seg et register, men ikke noe mer. Dette avspeiler at det er lite behov for det, sier Helgøy som mener stedet har vært velsignet med gode rettlærende prester. Dermed er det lite konflikt mellom kirke og bedehus, og noen misjonssambandere er aktive i kirke og menighetsråd uten at det oppleves vanskelig.

Kan melde seg inn

Selv har Helgøy ikke ivret for trossamfunn, men blir det et vedtak om dette til sommeren, kan ting delvis endre seg, også for den tidligere hovedstyreformannen.

– Det er ikke aktuelt nå å melde seg inn, selv om det opprettes et trossamfunn, sier Helgøy som har få motforestillinger mot å gi en mulighet for formell registrering i et trossamfunn. Men han presiserer at det må brukes minimalt med ressurser på et slikt register. Det er i tråd med hovedstyrets såkalte minimumsløsning.

Helgøy tenker mer på kommende generasjoner enn seg selv i dette spørsmålet og mener det er av betydning at man kan vise til en formell kirketilhørighet, om man ikke finner å kunne være medlem i Den norske kirke lenger.

– Ser du da på et slikt register som en form for beredskap?

– Ja, det er det som er min argumentasjon hvis jeg lander i dette spørsmålet nå i helgen. Men jeg vet ikke ennå. Jeg vil avvente debatten vi skal ha og vet ikke hva jeg selv vil spille inn.

– Er det slik at den dråpen i begeret som vil føre til oppbrudd for mange på NLMs grasrot, er et vedtak i Kirkemøtet om at Den norske kirke kan vie likekjønnede par?

– Ja, det er knyttet til en helt bestemt ting, homofilispørsmålet, men også til en veldig generell tendens i Den norske kirke. Det er ikke noen klar teologi igjen der. Selv om bekjennelsen er tydelig og mye av liturgien er på god bibelsk og luthersk grunn, er ikke etterlevelsen tydelig. Der er det mye som ikke stemmer, sier han – og antyder at han i fremtiden kan komme til å melde seg ut av Den norske kirke og være uten kirkelig tilhørighet dersom generalforsamlingen ikke åpner for å danne trossamfunn.

Del av dåpssamtalen

I mer urbane strøk, på motsatt side av Boknafjorden, er stemningen trolig noe annerledes enn i Ryfylke. Forsamlingsleder Svein Anton Hansen i Misjonssalen i Sandnes – som ikke er med på rådsmøtet – sier det heller ikke der er mye diskusjon om NLM som trossamfunn i benkeraradene. Likevel kommer det opp i visse sammenhenger.

– Når yngre folk kommer med barn til dåp, kommer spørsmålet opp om barnet skal være medlem av Den norske kirke eller ikke, sier Hansen.

Han anslår at 30-40 prosent av foreldrene som kommer med barn til dåp i hans forsamling, lar være å melde barnet inn i Den norske kirke. Hans inntrykk er at dette skjer i påvente av at NLM oppretter trossamfunn, noe som kan være forholdsvis nært forestående.

For trossamfunn

Hansen regner med at debattaktiviteten omkring dette vil øke kraftig fram mot generalforsamlingen i Randaberg i 2015.

Han sier at han selv er for opprettelse av trossamfunn, men han er påpasselig med å si til dåpsbarnforeldre at det er deres egen avgjørelse hvor de vil at barnet deres skal meldes inn.

– Jeg sier alltid at det er deres sak, og jeg vil hverken anbefale dem noe eller advare mot noe.

Tror tendensen øker

Hansen tror imidlertid at opprettelse av trossamfunn vil øke tendensen til at flere lar være å melde barna inn i Den norske kirke, selv om han ikke vil bidra aktivt til å påvirke foreldrenes valg.

– Jeg mener personlig at forslaget og tankene fra hovedstyret er greie, men det er jo ikke snakk om å gjøre hele NLM om til et trossamfunn. Man kan være medlem i den lokale forsamlingen samtidig som man er medlem i Den norske kirke, men kan også bli medlem i et kommende trossamfunn i NLM, sier Hansen som er fornøyd med dette «dobbelsporet», som han kaller det.

– Hva ser du på som fordelen med et trossamfunn i NLM?

– For folk som ikke lenger ønsker å stå i Den norske kirke av teologiske grunner, er det ryddig og greit å ha et trossamfunn å melde seg inn i hos oss.

Hansen sier det er betydelig færre blant de voksne medlemmene som har meldt seg ut av Den norske kirke. Blant disse tror han det er svært få som for øyeblikket har en formell kirketilhørighet.

– Hvordan vil bildet være om en generasjon?

– Jeg tror andelen vil bli økende og at flere og flere yngre vil føle seg fremmede i Den norske kirke. Da vil trossamfunnet i NLM være et naturlig sted å lande, spår han. – Men jeg vet ikke om mange tenker i den retningen, for dette er ikke veldig ofte debattert.

Ikke bare ungdommen

Også i Misjonssambandets yngre garde er det delte meninger, sier NLM Ungs leder Hans Kristan Skaar.

– I 2009 ble det hevdet at trossamfunn var noe ungdommen ville ha, men det er ikke slik at alle våre ungdommer har samme engasjement for saken.

Han tror snarere det har vært en del misjonsvenner i 35-40-årsalderen som har ledet an i dette spørsmålet.

En klarere pekepinn på hvor de yngre står, vil man få når NLM Ung samles til landsmøte i november.

Skaar tror det er flertall blant ungdommen for trossamfunn, men registrerer samtidig at engasjementet rundt dette ikke er stort. Har han rett i sin prognose, tilhører han selv mindretallet som ikke ønsker at det opprettes trossamfunn.