Hvorfor vil ikke unge pastorer lede gamle menigheter?

Problemstillingen som gjelder for over 350.000 etablerte menigheter i USA er også aktuell i Norge. Hvorfor er det slik?

Den amerikanske bloggeren og forfatteren Thom S. Rainer mener det er fem grunner til at unge pastorer ikke er så interessert i å lede etablerte menigheter.

Den erfarne menighetsanalytikeren tror han vet hvilke fem hovedårsaker som ligger bak. Disse har han publisert i det amerikanske tidsskriftet Christian Post.

1. Unge pastorer opplever at etablerte menigheter har verdier som har sin rot i anti-misjonale tradisjoner. Unge pastorer har verdier som fokuserer på fellesskap, samarbeid og å tjene mennesker i nærmiljøet. Etablerte menigheter har barrierer mot disse verdiene og er mer opptatt av å bevare status quo enn å gjøre en misjonal forskjell.

2. Unge pastorer opplever at mesteparten av tiden i etablerte menigheter brukes til å sørge for medlemmenes personlige smak og behag. De opplever at menigheten er mer en religiøs «country club» enn en utadrettet organisasjon. Budsjett, tjenester og aktiviteter er mer fokusert på å møte medlemmenes personlige preferanser enn å strekke seg ut for å nå nye.

3. Mange etablerte menigheter er lojale til sitt kirkesamfunn, mens unge pastorer opplever disse samfunnene som antikke organisasjoner for lengst gått ut på dato.

4. Unge pastorer opplever ikke at etablerte menigheter er opptatt av nærmiljøet sitt. Det som kjennetegner unge ledere i dag er at de har et hjerte for nærmiljøet. De opplever derimot at etablerte menigheter har lite fokus på nærmiljøet.

5. Unge pastorer ser på menighetsplanting som et bedre alternativ enn å lede en etablert menighet. For å bruke en kjent frase: De ønsker heller å få barn enn å vekke opp døde. De ønsker ikke å bruke penger, tid og ressurser på menigheter som likevel ikke kommer til å endre seg.

Rainer kommenterer sin egen liste og presiserer at dette ikke gjelder alle etablerte menigheter eller alle unge pastorer. Han mener også at medlemmer i etablerte menigheter naturligvis er like verdifulle og viktige som alle andre menighetsmedlemmer. Til slutt kommer han med en oppfordring til unge ledere:

– Ikke forkast etablerte menigheter, ikke alle er så ille som du kanskje opplever det. Kanskje du kan være løsningen? skriver han.