Hun tror det vil være få jøder i Norge om noen tiår

Jødiske Monica Csango holder norske myndigheter ansvarlig. Arbeids- og inkluderingsminister sier hun vil sette ned ekstremismekommisjon.

– Jeg blir oppgitt over at jeg som minoritet i et land som Norge skal gå rundt å føle på en jevn uro, sa Monica Csango til Dagen i forrige uke.

52-åringen er journalist, filmskaper, og forfatter og ble hetset etter å ha skrevet om antisemittisme på Facebook.

Holder myndighetene ansvarlig

Hun er dypt bekymret for situasjonen for jøder i Europa og Norge og mener den jødiske minoriteten ikke får nok støtte.

– I løpet av noen tiår tror jeg er det mange jøder i Norge og Sverige som kommer til å se på andre løsninger for hvor de kan bo. Det holder jeg myndighetene ansvarlig for, sier Csango.

Tidligere i år videreførte Solberg-regjeringen sin handlingsplan for antisemittisme slik at den er gjeldende også ut 2023.

Planen skal gi «grunnlag for en samlede og systematisk innsats mot jødehets og antisemittisme».

– Ikke viktig nok

Csango mener det ikke er nok. Hun tror mer må til for at jøder skal føle seg trygge i Norge.

– Det er fint med handlingsplanene, men de må sette ord i handling.

Hun mener regjeringen i Norge ikke ser på jødene som viktig nok.

– Vi er ikke høylytte eller synlige nok. Folk er slitne av å aldri kunne ha en vanlig debatt om antisemittisme uten å bli konfrontert med Israels politikk. Min opplevelse er at taket i det norske samfunnet begynner å bli lavt.

Aktivt bruke historien

– Hva vil du se av handling?

– Jeg tenker at den brede jobben starter i skolen. Det er viktig å holde historien om Holocaust levende samtidig som man snakker om hva som har skjedd med uigurene, jesidiene og andre folkegrupper. Det er en måte å aktualisere tematikken på, sier hun og legger til:

– Vi skal ikke bo i historien, men aktivt bruke historien for å lære noe.

Peker på Hadia Tajik

Chango sier hun har tro på at Arbeids- og inkluderingsminister, Hadia Tajik (Ap), er blant dem som virkelig kan gjøre en forskjell for den jødiske minoriteten og sette antisemittisme på kartet.

– Hun har vist interesse i måten hun tilnærmer seg ulike og kompliserte problemstillinger på. Og nå er hun endelig i en posisjon hvor hun kan ta tak i problemstillingene. Ingenting hadde gledet meg mer enn å jobbe sammen med henne om denne problematikken.

Vil sette ned kommisjon

Dagen har tatt kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet.

De understreker at hovedansvaret i regjeringen for å motvirke antisemittisme i Norge ligger hos kommunal- og distriktsministeren, men at kultur- og likestillingsministeren har generelt hovedansvar for å motvirke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.

Arbeids- og inkluderingsminister Tajik har likevel besvart Dagens henvendelser.

– Hva mener statsråden om det som kommer fram i saken?

– Makt og avmakt er ikke likt fordelt her i landet, det er Csangos erfaringer et klart bilde på. Regjeringen vil nedsette en ekstremismekommisjon, som skal gå dypere inn i hvordan ekstremisme oppstår, og lære mer om hva slags tiltak som fungerer for å forebygge og motvirke radikalisering og ekstremisme. I dette arbeidet vil det være naturlig å jobbe sammen frivillige organisasjoner og viktige stemmer, sier Tajik.

– Kontinuerlig innsats

Statsråden sier hun ser med uro på det «økte omfanget av diskriminerende og andre ytterliggående ideer og totalitære bevegelser.»

– Regjeringen vil prioritere arbeidet mot konspirasjonsteorier og ekstremisme høyt. Arbeid mot antisemittisme krever en kontinuerlig innsats – det er vi villig til å gjøre.

– Jøder har en naturlig plass

– Deler dere inntrykket om at det kan være få jøder igjen i Norge de neste tiårene?

– Jøder har en naturlig plass i det norske samfunnet, og det er en felles oppgave å bidra til at jøder føler seg trygge her. Det vil jeg gjerne bidra til.

– Gjør myndighetene nok for å ivareta den jødiske minoriteten?

– Det blir aldri «nok». Arbeid mot antisemittisme krever en kontinuerlig innsats. Den jødiske minoriteten er nasjonal minoritet i Norge og vi skal ha en aktiv politikk for å ivareta nasjonale minoriteter i landet, sier Tajik.

Hun viser til at Norge var tidlig ute i internasjonal sammenheng med å lansere en egen handlingsplan mot antisemittisme i 2016. Planen ble videreført i 2021.

– Den var tverrpolitisk ønsket og inneholder 12 tiltak på ulike områder som skal motvirke antisemittisme i Norge. Regjeringen i fellesskap vil prioritere arbeidet mot konspirasjonsteorier og ekstremisme høyt, og vil satse på mer kunnskap i skolen og styrke freds- og menneskerettighetssentrene.

Et samfunnsproblem

Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har ansvar for regjeringens innsats mot antisemittisme. Han beskriver antisemittisme som et samfunnsproblem.

– Dessverre er antisemittisme et samfunnsproblem, både i Norge og i Europa. Norge skal være et trygt land å bo i for alle. Det er viktig at jøder i Norge forteller om sine opplevelser, og jeg merker meg bekymringene og uroen som Csango beskriver i intervjuet med Dagen. Det er trist å høre.

Ifølge Gram viser undersøkelser gjort av Holocaustsenteret at utpregede negative fordommer mot jøder har gått ned mellom 2012 og 2017.

– Samtidig ser vi at deler av den jødiske minoriteten i Norge er bekymret. Det tar jeg på alvor. Det kommer en ny undersøkelse i 2022, og da kan vi se om denne trenden fortsetter.

– Håper politikken lykkes

Han sier det har vært en bred innsats over flere år mot både antisemittisme, rasisme generelt og mot ekstremisme og radikalisering.

– Jeg håper virkelig at politikken lykkes, og at de norske jødene ser på Norge som et godt og trygt land å bo i i framtida. Regjeringen følger med på situasjonen og har jevnlig kontakt med den jødiske minoriteten i Norge.

Statsråden er glad for at det er «bred politisk oppslutning om innsatsen mot antisemittisme».

– Som minister med ansvar for regjeringens innsats mot antisemittisme, setter jeg pris på samarbeidet med den jødiske minoriteten og jeg tar gjerne imot flere innspill til hvordan innsatsen kan styrkes, sier Gram.