Litt Arne Prøis på tampen av denne andaktsserien også. I boka «Hjertets adel» lar han tankene få spinne litt rundt hvorfor Jesus valgte så mange fiskere blant sine disipler.
Etter å ha nevnt en del gode grunner for at fiskere også egner seg godt som menneskefiskere, sier han blant annet: «...Jeg tror fiskere har enda flere egenskaper som gjør dem egnet til å stå i forreste rekke. Da tenker jeg på deres intuitive teft for ‹aspektene›, for fiskeplasser og fisketider. Få grupper har slikt behov av teft og nytte den beleilige tid som fiskeren. Det gjelder det samme på sjøens og åndens fiskebanker. En må vite når og hvor en skal kaste not og snøre.»
Ofte blir det hentet inn umoden frukt. Heldigvis kan likevel noen modnes i et trygt kristent fellesskap til trygg tro. Men sier de ja med leppene uten at hjertet samsvarer med det de sier ja til, kan slik tidlig innhøstning være en vaksinasjon mot seinere kontakt med kristen tro.
Derfor ser vi svært ofte etter vekkelseskampanjer at mange faller fra etter kortere eller lenger tid.
