- Heller død enn handikappet

Ifølge en undersøkelse utført av nettsamfunnet rundt hjemmesiden disaboom.com vil mer enn halvparten av alle amerikanere heller dø enn å leve med et fysisk handikap, som vil hindre dem i å leve uavhengige liv.

På følgende spørsmål svarte 52 prosent av de spurte at de heller ville dø:

- Hva ville du velge: Å leve med en stor, fysisk funksjonshemming som for all tid vil begrense dine muligheter til å leve et uavhengig liv, eller døden?



Forskjeller

Det var likevel interne forskjeller blant de spurte. Ønsket om heller å dø var størst blant unge amerikanere, der hele 63 prosent tok dette valget, mens blant den såkalte «baby-boomer»-generasjonen (mellom 55 og 64 år) var halvparten av samme innstilling. Blant amerikanere over 65 år var det tilsvarende tallet 56 prosent.

Samtidig var tallet høyere for folk med høyere utdanning og inntekter og for dem som bor i nordlige USA. 57 prosent av de spurte med college-utdanning eller tilsvarende foretrakk døden fremfor livslang funksjonshemming, mens bare 30 prosent av personer uten eksamen fra videregående skole var av samme mening.



- En ny begynnelse

Lederen for nettsiden Disaboom, Dr. Glen House, som selv er funksjonshemmet, ønsker å endre amerikanernes holdning overfor handikap.

- Jeg ønsker å la folk forstå at livet ikke tar slutt om man skulle bli handikappet. Det kan være en ny begynnelse, sier House til Medical News.

House var selv den første studenten i rullestol som fullførte medisinutdannelsen ved University of Washington School of Medicine. Han har også besteget fjelltoppen Pikes Peak i rullestol; fjelltoppen ligger mer enn 4.300 meter over havet.

House arbeider som lege og sysler med oppfinnelser, er ekstremsportutøver i tillegg til å være en gift mann med barn.

- Fysisk handikap berører mer enn 54 millioner amerikanere. Mitt mål med hjemmesiden disaboom.com er å skaffe til veie informasjon og skape et samfunn og en forbindelse som kan hjelpe folk til å nå nye mål og nye drømmer, sier han.



- Frykter handikappede

Ifølge den canadiske organisasjonen Euthanasia Prevention Coalition, så er undersøkelsen enda et eksempel på en økning i den negative holdningen overfor personer med fysisk funksjonshemming.

- Negative holdninger overfor det å leve med et handikap og overfor personer med funksjonshemming ligger dypt i vår kultur, sier Alex Schadenberg, lederen for Euthanasia Prevention Coalition til LifeSite News.

- Jeg kan forstå at en person ikke ønsker å leve med en fuksjonshemming, men denne undersøkelsen viser hvor viktig det er å beskytte personer med handikap. De er en utsatt gruppe som står i fare for å oppleve både sosial og kulturell isolasjon.

- Folk frykter Funksjonshemming og reagerer derfor med å si at det hadde vært bedre å dø, sier Schadenberg.



-Som i Norge

Cato Zahl Pedersen mistet armene i en høyspentulykke i 1973, men har drevet det han kaller en funksjonskamp i mer enn 30 år. Han er ikke overrasket over tallene, når DagenMagazinet presenterer tallene for ham.

- Nei, dette oppfatter jeg som akkurat likt som det ville vært i Norge. Jeg har vært funksjonshemmet i 34 år, men jeg opplever ingen forskjeller i folks holdninger gjennom årene, sier Zahl Pedersen til DagenMagazinet. Han mener at utviklingen for de funksjonshemmede ikke har kommet videre siden ulykken.

- Jeg tror at vi i Norge aldri har vært mer uføre enn i dag. I dag ligger jo en hel del til rette for at man skal kunne klare hverdagen og dens utfordringer. Likevel virker det som om folk har blitt mindre interessert i å stå løpet ut, for å si det slik.



Aktiv

Cato Zahl Pedersen har deltatt i en rekke idretter med sin funksjonshemming og har 13 gullmedaljer fra paralympics innen alpint og friidrett. Han gikk til Sydpolen i 1994 og besteg verdens sjette høyeste fjell, Cho Oyu, (8.201 moh) i 2005. I fjor snudde Zahl Pedersen frivillig 200 meter fra toppen på Mount Everest, verdens høyeste fjell (8.850 moh), på grunn av for mye folk og hensynet til egen sikkerhet.

- Jeg ville ikke ta noen sjanser og kanskje ende opp på fjellet på grunn av andres feilbedømmelser, sier Zahl Pedersen til DagenMagazinet.

Han holder foredrag og arbeider som konsulent for Olympiatoppen.

- Jeg tror holdningen om å velge døden foran livslang funksjonhemming er ganske vanlig når man ikke har vært oppe i situasjonen. Men når man først står overfor et slikt valg som må tas, så tror jeg at valget vil være mye lettere og heller tippe andre veien, sier han.

Han er ikke overrasket over at tallet er så høyt.

- I dette perfeksjonistiske samfunnet vi lever i, hvor man retter på pupper og andre kroppsdeler bare fordi man ikke er fornøyd, så skjønner jeg at et slikt valg ligger høyt oppe i folks bevissthet.

- Det virker som om holdningen er at «om det ikke kan ordnes, så er det ikke verdt å leve», sier Zahl Pedersen.



-Ikke beskytte

Han er likevel uenig i Schadenbergs holdning om å beskytte de funksjonshemmede.

- Det er ingen grunn til å beskytte dem. Man må heller jobbe for en normalisering i samfunnet og arbeoidslivet.

- Handikapet sitter oftere hos andre enn den funksjonshemmede. Omgivelsene bygger en rekke begrensninger omkring en når det snakkes om et fysisk handikap og dette er unødvendig, sier Zahl Pedersen.

Han mener at de funksjonshemmede selv må sørge for å ikke bli oppfyllelsen av det han kaller «den dogmatiske sannheten» om at funksjonshemmede må ha så mange ekstratiltak for å bekle en vanlig jobb.

- De må selv vise ansvar og begeistring for livet. Har man en innstilling overfor funksjonshemmede at de trenger så mye ekstra støtte, så blir dette en begrensning hovedsaklig i ens eget hode, sier Zahl Pedersen.

- NÅr man skal måle livskvalitet, så må man ikke sammenligne seg mot perfeksjonismen, men sammenligningen må være overfor egne evner og muligheter. Innstillingen er avgjørende, sier Cato Zahl Pedersen.