Håper på brudd med kirken
Tre unge indremisjons-delgater ønsker å være uavhengig av Den norske kirke, men opplever situasjonen på bedehusene som ei floke.
– Jeg tror forsamlingen på Evje viser hvor veien går videre, sier Tor Andre Haddeland (26) fra Hægebostad iAgder. Han er tidligere forkynner iIndremisjonsforbundet. Nå jobber han som møbelsnekker og fritidsforkynner.
Han ser bort på Tommy Greibesland (25) fra Byglandsfjord. Han er eldste – altså medlem av hyrderådet – i den nyopprettede forsamlingen Evje og omegn indremisjon. I fjor gikk tre bygder iSetesdal sammen om å opprette en ny forsamling etter at ungdommene deres hadde knyttet tette bånd.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Haddeland, Greibesland og Torgeir Skrunes (30), som tidligere var kretsleder iImF Sør, tror alle at det må bli større forandringer både på bedehusene og i indremisjonen.
Styrke: Bibelsynet
De er aktive i en 118 år gammel organisasjon som har «Guds ord til folket» som motto og er delegater på generalforsamlingen på Borgund vedÅlesund.
Organisasjonen driver arbeid på 450 bedehus påSørlandet,Vestlandet og iFinnmark, men mange steder ebber livet på bedehusene ut. Andre steder, som på Evje, etableres eller utvikles det nye forsamlinger.
– Hva er styrken til Indremisjonsforbundet?
– At vi fortsatt ønsker å stå på Guds ord. At vi ønsker å nå mennesker med evangeliet, sier Skrunes. I to og et halv år har han vært kretsleder. Nåleder han et studentkollektiv i indremisjonsregi i Bergen ved siden av å være sosionomstudent. Til høsten skal han reise som forkynner.
– Indremisjonen har sitt styrke i bibelsynet og at vi står for noe, sier Haddeland.
Greibesland peker på strukturen som er spesiell for indremisjonsforbundet: Makten ligger på lokalplan.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Har vi lyst å starte en forsamling, så gjør vi det uten en papirmølle, sier han.
Les også:Kirketopp vil ha dialog med Indremisjonsforbundet
- Bør bryte med kirken
De tre unge mennene kjenner også på utfordringene som står i kø. Kirkemøtevedtaket om at homofile og lesbiske skal få gifte seg i kirken er en dråpe i et allerede fullt beger for dem. De tre har alle meldt seg ut avDen norske kirke.
– Kirkesituasjonen er en utfordring, sier Skrunes.
– Hva skal vi gjøre? Jeg mener at indremisjonen bør bryte med kirken. Det er en utfordring at det er flere bedehusorganisasjoner og at alle bygger forsamlinger på bedehusene. Jeg tror det hadde vært en fordel om det hadde vært færre bedehusorganisasjoner.
– Bør organisasjonene slå seg sammen?
– Enten det, eller at noen legges ned.
– Vil du helst legge ned Indremisjonsforbundet?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Nei, egentlig ikke. Men jeg vil ha færre organisasjoner på bedehuset, og jeg ser ikke helt hvordan vi skal få det til. Hadde vi lagt ned ImF og gått inn iMisjonssambandet, hadde det sikkert ført til at flere småorganisasjoner hadde blitt opprettet i kjølvannet. Det hadde bare skapt surr.
Les også kommentar:«Den kristne kunnskapen er på retur i folket»
Går i kirken
Haddeland bor i Hægebostad i IndreAgder. Han går både på bedehuset og i kirken.
– Jeg gjør det ene og alene fordi det er en bibeltro prest.
Selv brenner han også for at det skal opprettes forsamlinger, som i praksis er fullverdige menigheter, på bedehusene.
– I dag har en organisasjon møteuke den ene uken og den andre neste uke. Man kan risikere å høre samme bibeltekst 17 ganger i løpet av året. Folk sitter med nådegaver de ikke har mandat til å bruke. Hvis man ønsker å besøke gamle på sykehjemmet eller ønsker en forbønnstjeneste, er det ikke lett å få det til. Når man ikke har én organisasjon, blir det tilfeldig arbeid, og jeg tror vi går glipp av mye velsignelse, sier Haddeland, men han opplever at folk er skeptiske til tankene hans når han taler om dem.
Les også:Trur bedehus blir nedlagde
Taler om hyrderåd
– Når jeg taler om hyrderåd, tenker folk maktbruk. Det er et fremmed system som skaper frykt. Jeg tror vi har sviktet i forkynnelsen om hyrde- og ledertjeneste.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Et hovedargument mot å forlate Den norske kirke har vært bekymring for å miste den store kontaktflaten kirken har gjennom trosopplæring, konfirmasjon og den tilliten kirken har i folket.
– Frykter dere ikke at dere blir isolerte hvis dere bryter med Den norske kirke?
– Vi møter folk uansett gjennom jobb og på andre arenaer i livet, sier Skrunes.
ImF har et tjenestedelingssyn hvor det er menn som har hyrde- og læreansvar. De tre mennene deler synet.
– Men hvor er kvinnene i Indremisjonen?
– Mange steder er det kvinner som bærer arbeidet lokalt, og de etterspør hvor mennene er. Mange sier også at de opplever at det er stort rom for dem, men det må du nesten spørre dem om, sier Skrunes.
– Vi må være bevisste på hvordan vi kommuniserer, så vi ikke tar frimodighet fra dem. Å lede er en tjenesteoppgave, sier Greibesland.
