– Grasrota vil angre på at Oslo overtar

Flere regioner slår seg nå samme med organisasjonen sentralt. Kritikerne mener de fusjonsivrige vil ønske seg tilbake til «gamle dager» etter en tid.

I fjor vedtok regionstyret i Hordaland å fusjonere med Normisjons hovedkontor, som ligger i Oslo. Regionleder Bjørn Malvin Hisdal er overbevist om at det er løsningen for de små regionene.

LES: Martin (18) lærer opp tusen voksne

Det er Arne Inge Vålandsmyr i Agder uenig i. Han tror at de som har vedtatt fusjon vil ønske seg tilbake til «gamle dager» når det har gått en tid, og etterlyser en mer offensiv tenkning om at arbeidet skal ekspandere.

Tre av tretten

Så langt har tre av tretten regioner vedtatt fusjon. Først ut var Møre, som sa ja til fusjon i 2013. I fjor fulgte region Hordaland og region Nord etter. I praksis betyr en slik ordning at hovedkontoret overtar administrative funksjoner, personalansvar og kontakten med myndighetene. Hensikten er edel: å avlaste ansatte ved regionkontoret slik at de kan få frigjort mer tid til å drive utadrettet arbeid.

– Planen er at hvis generalforsamlingen gir sin godkjenning, så er vi fusjonert inn i hovedkontoret fra 1. januar 2016. Da er vi en avdeling under hovedkontoret, forklarer Hisdal.

– Hvorfor gikk dere for denne løsningen?

– Kort og godt fordi vi ser at vi er en liten region. Å være spesialister på personal, pensjon, økonomi og IKT er ikke lett med små ressurser. Vi vil ha frigjort tid til utadrettet arbeid, sier han.

Aktivt eierskap

En ringerunde til Rogaland, Agder og Sogn og Fjordane nyanserer bildet som Hisdal gir. De to førstnevnte er de to største regionene, med over 20 ansatte.

– Det er en sterk sammenheng mellom økonomi og strategi. Å være en selvstendig enhet med mulighet til å ta våre egne strategiske valg er ganske viktig og motiverende for oss. Derfor har det ikke vært aktuelt å tenke i retning av fusjon, sier Arne Inge Vålandsmyr i Agder.

Erik Rørtveit, i Rogaland, er også for et aktivt eierskap, men ser samtidig at det kan være fornuftig å redusere antall regioner.

LES OGSÅ: 15 år siden fusjonsvedtak

Han mener at når en region fusjoneres med hovedkontoret, så sier den samtidig fra seg eierskapet i juridisk forstand. Han trekker en parallell til bankjobben han hadde tidligere: – Der var det sånn at hvis man ble fratatt regnskapet, så ble man umyndiggjort, sier regionlederen.

Nærhet og oversikt

Heller ikke Sogn og Fjordane har vurdert å fusjonere med hovedkontoret.

– For oss er det viktig å ha både nærhet og oversikt over egen virksomhet, begrunner regionleder Jan Magne Moi, som ikke ser noen gevinst ved en ny organisering.

Han hevder at der er sterke krefter i Normisjon som vil sentralisere arbeidet, og som tror at det vil gi økonomiske besparelser. Selv er han overbevist om at det bare vil føre til avstand og svekke det lokale engasjementet.

Svein Granerud, som leder Normisjons arbeid i Norge, er ikke overrasket over motstanden mot fusjon i flere regioner.

– Det har vi et avslappet forhold til, i og med at der er store forskjeller mellom de ulike regionene. Det som for noen kan være en god og tjenlig løsning, er ikke det for andre. Sentralt lever vi godt med at man kan ha ulike modeller, sier han.

Frihet til å styre

– Innvendinger går ut på at regionene gir fra seg frihet til å styre selv hvis de fusjonerer. Stemmer det?

– Det er ikke snakk om noen maktovertakelse, men en forflytning av arbeidsoppgaver. Det dreier seg om en formell endring i forhold til ansvar.

Han synes ikke det er overraskende at det er de minste regionene som først ser behovet for avlastning.

– Forutsatt at man kan beholde bemanningen i regionen, blir det tid til mer utadrettet arbeid. Om regionen har to eller tjue medarbeidere, er det mange formelle ting som skal gjøres, og som kan gjøres enklere herfra, sier Granerud.

– Hovedkontoret har sett seg nødt til å si opp ansatte på grunn av dårlig økonomi. Hvordan påvirker det en fusjon?

– Det skal ikke berøre de avtalefestede funksjonene som går på regnskapsføring og personal. Det som vil merkes er at vi i enda større grad enn nå må bruke kompetansen ute i regionene, sier Granerud.

Sterkere og mer vital

Vålandsmyr i Agder viser til organisasjonens tenkning om misjonsfeltene, der idealet er at de nasjonale skal ta ansvar for egen kirke, diakoni og misjon.

– Sånn tenker jeg at vi bør tenke her hjemme også.

Han peker på at de så langt ikke har erfaring med hvordan en fusjon mellom regionen og Hovedkontoret vil fungere i praksis, men han tror helt sikkert at organisasjonen sentralt er innstilt på å imøtekomme regionen hvis de har samlet inn mange penger og vil ansette en person.

– På den annen side har Hovedkontoret sitt budsjett som de skal ta hensyn til. Personlig tror jeg at de to tingene ikke helt kan ses fra hverandre. Min overbevisning er at regionene trenger å bli sterkere og mer vitale, slik situasjonen er i Normisjon nå. Samtidig kan vi sikkert bli flinkere til å samarbeide og gjøre tjenester for hverandre ut fra den kompetansen vi har, sier han.