Fugleunger, levende skapninger, med et hurtigbankende lite hjerte. Illustrasjonsbilde: Yayimages.com
Yayimages.com
Fugleunger
Har du sett en fugleunge noen gang? Før den har blitt et søtt lite fjærkre? Det er bare skinn og bein. Den ligner noe du trekker opp av gryta når de beste kjøttstykkene er spist. Likevel er det en levende skapning, med et hurtigbankende lite hjerte.
David sier i Salme 84: «Ja, fuglen har funnet et hjem, svalen har fått seg et rede, hvor den kan legge sine unger, ved dine altere, Herre, Allhærs Gud, min konge og min Gud.»
Svalen er en flott fugl, jeg har hørt den kalles «frihetsfuglen» på hebraisk. Det er i tilfelle ikke et dumt navn, slik den flyr full av kraft høyt mellom skyene. Men ungene til svalen er først disse ubehjelpelige slintre-lignende skapningene.
Slike fugleunger kan representere det skjøreste vi har. Det i livet som vi bærer innenfor alt det andre. Mye kan være enkelt å overgi til Guds varetekt. Men virkelig tillit er å legge det skjøreste hos Ham. Du blir ikke sterkere enn plassen du har å legge slike fugleunger.
