Frykter K-en vil svekke religionsfaget

Fagfolk i lærerutdanningen skuffet over at RLE-faget skifter navn.

– K-en er en veldig, veldig uheldig symbolmarkering som i verste fall kan bety at KrF bidrar til å svekke eller ødelegge kristendomsfaget i skolen, sier Per Anders Aas, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Onsdag la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fram de nye endringene i faget Religion, livssyn og etikk (RLE). Allerede tirsdag kveld fikk Dagen bekreftet av en sentral kilde at endringene blir slik:

• RLE-faget skifter navn til KRLE.

• KrF gir slipp på formuleringen om minst 55 prosent kristendom. I stedet skal det brukes en formulering om at «omlag halvparten» av faget skal være kristendom.

KrF har valgt å gi slipp på dette punktet siden de frykter en stoppeklokkediskusjon og i verste fall en ny rettsrunde om faget.

• KrF har fått gjennomslag for at alle lærerstudenter skal ha KRLE-undervisning. Dette blir ikke et eget fag, men blir innlemmet med 15 studiepoeng faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL).

De to første punktene ble sendt på høring i går med frist 5. januar 2015.

Obligatorisk

Mer KRLE i lærerutdanningen oppleves som en stor seier fra KrFs side for å sikre fagmiljøene i RLE og sikre at lærerstudentene får RLE-kompetanse. Dermed blir KRLE-faget obligatorisk - uten å bli eget fag- i lærerutdanningen.

– Dette fikk vi ikke til under forhandlingene i Nydalen, men jeg er glad for at denne viktige KrF-saken nå kommer på plass, sier Anders Tyvand, KrFs utdanningspolitiske talsperson.

Han har ført forhandlingene med Røe Isaksen.

Mens KrF feirer sin seier for å få mer religionskunnskap inn på timeplanen til lærerstudentene, er førsteamanuensis Per Anders Aas svært kritisk til navneskiftet på religionsfaget.

– K-en har en sterk symboleffekt og kan gjøre at det faget ikke oppleves som en troverdig og nøytral arena for kunnskap og samtale. Det er en bred motstand mot gjeninnføringen av K-en, med alt fra NLA, MF og biskoper, til de som var med på å lage KRL-faget, sier Aas.

Han tror navneskiftet vil virke mot sin hensikt og ødelegge kristendommens stilling i skolen

– Folk mister tilliten til faget, noe som gjør faget mindre robust. Med nytt regjeringsskifte blir det lettere å feie hele faget ut. Dette er en kjempefarlig svekkelse av hele kristendomsundervisningen.

Han frykter at svekkelsen av tilliten til faget vil føre til at flere privatskoler opprettes fra human-etisk og religiøst hold.

Håper på ro

Statsråden er uenig.

– Jeg må si at de som blir veldig provosert over K-en, har ikke tatt innover seg at dette er et fag der kristendomsdelen er større, og at det er helt naturlig i Norge at kristendomskunnskapen får ekstra plass, sier Torbjørn Roe Isaksen til Dagen.

Han håper at endringene vil forebygge støy og splittelser rundt faget, slik at det overlever kommende stortingsvalg.

– Jeg håper vi skal unngå nye, veldig opprivende runder om faget, sier han.

– Det er litt merkelig at det er statsråden som vil ha K-en inn igjen, når han vet at fagmiljøene og KrF ikke ønsker det, sier Berit Nøst Dale, høgskolelektor ved NLA Høgskolen.

Tidligere har KrF signalisert at K-en ikke er fullt så viktig å beholde, dersom de heller kan få inn obligatorisk RLE i lærerutdanningen.

– Men selvsagt er det ok fordi K-en viser så tydelig at kristendommen er en viktig del av faget, den største delen av faget, det har han rett i, understreker Nøst Dale.

Krever eksamen

Når det gjelder lærerutdanningen, er Aas enig i at det trengs mer religionskunnskap inn i det obligatoriske faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL).

– Men det blir vanskelig å ta inn i PEL-faget nå. Man må heller arbeide for at det skal kunne få stor og integrert plass i lærerutdanningen som kommer, sier han.

– Jeg er veldig glad for at vi er blitt hørt i dette slik at lærerutdanningen får tilbake obligatorisk RLE/KRLE, selv om det bare blir i 15 sp, og lagt til PEL-faget, sier Berit Nøst Dale ved NLA Høgskolen.

Hun krever at temaet ikke må forsvinne i det store faget, men at det lages egen eksamen for religionsspørsmål for å ikke forsvinne «i den store potten».

– Det er fint at dette tallfestes i studiepoeng, slik blir det en faglig plattform for alle lærere til den allmenn-nyttige bagasjen. Fagmiljøet i høgskolesektoren får igjen mulighet til å bygge seg opp igjen, sier Dale.

Hun roser KrF for å ha gjort en god forhandlingsjobb, etter påtrykk fra NLA.

Lærerstudenter må fortsatt fordype seg i KRLE-faget for å få undervisningskompetanse i KRLE. Både KrF og regjeringen er opptatt av at RLE-miljøene ved de høyere utdanningsinstitusjonene skal kunne brukes.

– Jeg tror at dette vil kunne styrke RLE-miljøene og gjøre at de får en mer naturlig plass også i lærerutdanningene, sier Isaksen.