Frykter høye dødstall etter jordskjelvene i Venezuela

Minst 32 mennesker er bekreftet døde og rundt 700 skadet etter de kraftige jordskjelvene som rammet Venezuela onsdag. Amerikanske geologer frykter at det endelige dødstallet kan bli langt høyere.

Landet ble onsdag rammet av to kraftige jordskjelv med styrke 7,2 og 7,5, etterfulgt av en rekke etterskjelv.

Venezuelas fungerende president Delcy Rodríguez bekreftet natt til torsdag lokal tid de første dødsfallene.

– Dette er en stor tragedie, sa hun i en tale til nasjonen og la til at mange bygninger har rast sammen i byen La Guaira vest for hovedstaden Caracas.

Rodríguez opplyste også at redningsmannskaper fra andre land er på vei til Venezuela.

Lokale tjenestepersoner og øyenvitner melder om sammenraste bygninger, omfattende redningsaksjoner og et økende antall skadde.

Det amerikanske geologiske instituttet (USGS) vurderer at mellom 1000 og 10.000 mennesker kan ha mistet livet. Samtidig understreker instituttet at det foreløpig er stor usikkerhet rundt omfanget.

Dobbeltskjelv

Det første skjelvet, med styrke 7,2, inntraff ved 18-tiden lokal tid vest for byen Morón ved Venezuelas karibiske kyst. Omtrent 40 sekunder senere ble området rammet av et nytt skjelv med styrke 7,5, ifølge USGS.

Skjelvene førte til panikk i Caracas, der folk strømmet ut i gatene mens bygninger ristet og flere fasader kollapset. Videoer viser redningsarbeidere som leter etter overlevende i ruinene av sammenraste bygninger.

Venezuelas innenriksminister Diosdado Cabello sier at flere delstater er rammet. Han omtaler situasjonen i bydelen Altamira i Caracas som særlig alvorlig og oppfordrer folk til å holde seg utendørs på grunn av faren for etterskjelv.

Det meldes også om store skader ved Venezuelas hovedflyplass nær Caracas og om sammenraste bygninger i kystbyen La Guaira.

Mange hadde fri og var hjemme

Onsdag var offentlig fridag i Venezuela til minne om seieren i slaget ved Carabobo i 1821. Mange var derfor hjemme da jordskjelvene rammet.

Mange innbyggere i Caracas mistet også strøm- eller internettforbindelsen kort tid etter skjelvene.

Rystelsene ble merket også i nabolandet Colombia.

Amerikanske myndigheter sendte ut tsunamivarsel for Puerto Rico og Jomfruøyene etter skjelvet, men varselet ble trukket tilbake etter om lag en time.

Venezuela ligger i et seismisk aktivt område der den karibiske platen møter den søramerikanske platen.

Rundt 30.000 mennesker mistet livet da et kraftig jordskjelv førte til omfattende ødeleggelser i Mérida og Caracas i 1812, ifølge USGS.

Caritas med Venezuela-kontakt

Generalsekretæren for den norske Caritas-avdelingen har vært i kontakt med sine kolleger i Venezuela og sier situasjonen foreløpig er «uoversiktlig» – men at det er snakk om store områder som er rammet, bygninger har rast sammen i hovedstaden, og med mange som er skadet og husløse.

– Vi har allerede vært i kontakt med norske myndigheter for å se hva vi kan bidra med fra vår side, sier Joys til NTB.

– Helsevesenet i landet er allerede helt i knestående og har for lite utstyr og bemanning i en vanlig situasjon til å ta vare på sin befolkning, og nå kommer dette på toppen.

Ble sjokkert

Caritas, som er den katolske kirkens hjelpeorganisasjon, er den største hjelpeorganisasjonen i Venezuela, med 30.000 ansatte og frivillige.

– Nå må de rigge om for å se hvordan de best kan hjelpe, sier hun og ramser opp mat, vann, medisinsk utstyr. Og det må komme hjelp utenfra. Jeg håper det internasjonale samfunnet stiller opp, og lar dette være en anledning til å sette befolkningen der i fokus.

Den norske generalsekretæren besøkte landet så sent som i mai og var sjokkert over fattigdomsnivået som møtte henne.

– Vi har helseprosjekter der med ernæring til barn under fem år og gravide og ammende. Blant annet deler vi ut fødselskit til dem som skal føde – utstyr de må ha med seg inn på sykehusene for at de skal få hjelp, blant annet hansker til legene, sier hun.

Infrastrukturen preget

– I en vanlig hverdag kan de ikke ta vare på befolkningen. En hel generasjon er preget av undernæring, og det var en humanitær krise allerede på forhånd. I tillegg kommer systemer som ikke fungerer, sier Ingrid Rosendorf Joys.

Hun sier at infrastrukturen bærer preg av at Venezuela har gått bakover de siste ti årene, med manglende vedlikehold av bygninger og veier.

– Det er noen utfordringer der også, når det gjelder å få inn hjelp og få den distribuert.