VIL KUTTE: Frps Silje Hjemdal mener det er på tide å diskutere hvilke folkehøyskolelinjer som fortjener statsstøtte.

Frp-politiker mener det er «tull» å gi statsstøtte til misjon

Stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp) mener folkehøyskoler ikke bør få statsstøtte for å drive med misjon. Nå inviteres hun på besøk.

Det finnes mer enn 700 ulike folkehøgskolelinjer rundt om i Norge.

Stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp) mener det er på tide med en større diskusjon om hvilke av disse linjene som fortjener bevilgninger fra staten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I et skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Guri Melby (V) ramser hun opp flere folkehøgskolelinjer som hun mener det er unødvendig at får statsstøtte.

Blant dem er linjer som «Dragshow», «Paragliding i Karibien». og «Cosplay».

I tillegg til «Global misjon».

Ikke yrkesrettet nok

– Jeg må si at det begynner å bli veldig mange spesielle interesser det offentlige skal være med og finansiere, sier Hjemdal til Dagen.

Hun har i flere år engasjert seg mot støtte til kulturprosjekt som hun mener ikke fortjener støtten.

Nå retter Frp-eren fokuset mot utdanningssektoren, og viser til perspektivmeldingen som regjeringen la fram i vinter.

Den slo fast at staten i større grad vil måtte prioritere utgiftene sine i årene som kommer.

– Spør du meg, er det tull

– Du nevner «global misjon» som en unødvendig linje. Mener du at de kristne folkehøgskoler ikke bør få statsstøtte?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Om man vil misjonere rundt i verden, så for all del, men at norske skattebetalere skal være med og finansiere det? Nei, det setter jeg et veldig stort spørsmålstegn ved, sier Frp-eren og slår fast:

– Spør du meg, er det tull.

– Handler ikke om tro

– Mener du at misjon er tull?

– Nå vrir du på det jeg sier. For de troende er det sikkert fantastisk, men det er ikke en riktig utdanningspolitisk prioritering. Dette er ikke et spørsmål om tro, men en større politisk diskusjon.

Hjemdal mener at staten først og fremst bør bevilge midler til linjer som elevene har nytte av senere i arbeidslivet.

– Det er ukjent for meg at det er en veldig stor etterspørsel i arbeidsmarkedet etter folk med erfaring innen global misjon.

– Kan betale for det selv

Nå håper Hjemdal at det blir en større debatt om bevilgningene til folkehøgskolene.

– Vi mangler både leger og sykepleiere i landet, i tillegg til over hundre tusen norske yrkes- og fagarbeidere. Når vi skal prioritere utdanningsmidler må vi rette de mer inn på den kompetansen Norge trenger, sier Frp-eren og konkluderer:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Private hobbyer, mener jeg folk kan betale for selv.

– Har ikke satt seg inn i linjene

Utspillet får flere til å reagere.

– Jeg går ut fra at den aktuelle representanten ikke har satt seg inn i linjetilbudet ut over selve tittelen på linjen, sier rektor ved Helgeland Folkehøyskole i Nordland, Redvald Hjulstad, til Dagen.

Skolen hans er en av få folkehøgskoler i landet som tilbyr linjen «Global misjon».

Hjulstad mener linjen handler om mer enn å «misjonere»

– En linje med fokus på globalt ansvar og bistand blant foreldreløse barn og enker i utlandet, er i tråd med gode norske tradisjoner og kulturarv, og er sannsynligvis noe Frp bifaller dersom de setter seg inn i linjetilbudet, mener rektoren og legger til:

– De er veldig velkommen til å besøke oss for å få førstehåndskunnskap om tilbudet.

– Lærer om seg selv

Også Folkehøgskolerådet mener kritikken fra Hjemdal bommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

IKKE IMPONERT: Daglig leder i Folkehøgskolerådet, Anne Tingelstad Wøien, er ikke imponert over Hjemdals kjennskap til folkehøgskolene.

– Meningen med mangfoldet i linjene er at elevene skal bygge på sine interesser og slik lære seg praktisk kunnskap, forståelse, samarbeid, også om seg selv, skriver daglig leder Anne Tingelstad Wøien i en e-post til Dagen.

– Det er kunnskap som er viktig for alle yrker, mener hun.

Wøien mener at folkehøgskolenes «allmenndannende og folkeopplysende hovedfilosofi» gjør at skolene hører til i utdanningssystemet.

– Vi vil gjerne at politikerne bruker enda mer penger på folkehøgskolene, og spesielt på forskning, skriver Wøien.