Fremmedkrigerforbud kan ramme våre allierte
Som en reaksjon på IS sin fremrykning i Irak og Syria har kurdere reist fra Norge for å kjempe mot de ekstreme islamistene. De kan bli rammet av regjeringens nye lovforslag.
I Kobani kjemper kurdiske styrker med ryggen mot veggen. Den syrisk-kurdiske grensebyen har blitt åsted for det hittil største slaget mot Islamsk Stat (IS), en terrrogruppe som truer hele regionen og har som ønske å utslette vestlig styresett og demokrati.
I Regjeringskvartalet har Frp-minister Anders Anundsen forberedt et forslag som vil ramme norsk-kurdere og andre som reiser fra Norge for å hjelpe kurderne i kampen mot IS.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I sommer sendte Høyre-Frp-regjeringen på høring et lovforslag som er ment å ramme nordmenn som slutter seg til irregulære stridende styrker i utlandet. Det betyr at personer som for eksempel slutter seg til radikale islamistgrupper eller tar arbeid som leiesoldater for private grupper, kan rammes og straffeforfølges i Norge.
«I dag gjør konfliktene i blant annet Syria temaet aktuelt på ny. (...) i hvilken utstrekning samfunnet skal tillate privatpersoner å delta i stridshandlinger i en væpnet konflikt», heter det i regjeringens høringsnotat.
LES OGSÅ: Kurdere i Norge klar til å delta i krig i Irak
Intensjonen til regjeringen var også god nok. De ønsker en en lov som gjør det enklere for Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) å etterforske og stanse nordmenn på vei ut av landet for å i terrorgrupper. Det er flere positive punkter i forslaget, blant annet å gjøre det mulig å strafforfølge potensielle terrorister før de reiser. Det er også bra at regjeringen vil straffeforfølge de som rekrutterer og oppfordrer andre som reiser. Dette er et lovforslag som kan gjøre det enklere å etterforske grupper som Profetens Ummah.
Men forslaget har møtt mye motbør. Ikke helt uventet har mye av kritikken har vært av prinsipiell art.
Men det som ikke tidligere har kommet frem er hvordan forslaget også vil ramme våre allierte i Irak og Syria. Norge er nå i krig. Regjeringen har bestemt å sende styrker til Irak og har med seg et stort stortingsflertall. I krigen mot IS er det særlig den kurdiske geriljagruppen PKK og de kurdiske peshmergas, soldatene til de to dominerende partiene i Irak, som kjemper på Vestens side. Akkurat nå kjemper de kurdiske styrkene en kamp på liv og død i den syrisk-kurdiske grensebyen Kobane.
IS har satt inn store styrker for å erobre byen, men har også blitt bombardert av amerikansk luftvåpen. Inn fra Tyrkia har også kurdiske peshmergasoldater fått passere over tyrkisk jord.
Dette kommer også frem i høringsuttalelsen fra Advokatforeningen: «Lovforslaget i den form som det nå har, vil formentlig kunne ramme rekruttering av personer som vil slutte seg til de kurdiske styrkenes motstand mot IS i Irak. Advokatforeningen vil tro at det er en motstandskamp som norske myndigheter ikke har prinsipielle innvendinger til, og som, hvis den lykkes, kanskje kan minske faren for terror i Norge og i Vesten for øvrig.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
PST etterlyser en «sikkerhetsventil» som gjør det mulig å unnta visse ikke-statlige styrker som kjemper en legitim kamp, eksempelvis en frigjøringsbevegelse eller motstandsbevegelse ved invasjon eller okkupasjon.
Det kan nesten virke som at politikerne ikke har tenkt gjennom disse mulige konsekvensene før de sendte forslaget på høring, selv om Justisdepartementet i eget høringsnotat skriver:
«Det vil kunne oppleves som støtende, også i Norge, dersom personer som har kjempet i en borgerkrig mot autoritære regimer, for en sak mange vil anse som legitim, risikerer strafforfølgning her for handlinger som en regjeringssoldat kunne foretatt straffritt.»
Regjeringen har altså vært fullt klar over konsekvensene av sitt eget arbeid.
LES OGSÅ: Kurdere slår tilbake IS-angrep i syrisk grenseby
Fra før er det kjent at unge kurdere også har reist fra Norge for å kjempe. Disse ville blitt rammet av den nye lovbestemmelsen, hadde den trådd i kraft. Regjeringen legger opp til et lovverk som ikke skiller mellom allierte og fiendtlige grupper.
Da regjeringen først begynte dette arbeidet, var planen å få på plass et lovverk som skulle ramme personer som deltok i krigshandlinger mot norske eller allierte styrker. Det ville bety at personer som for eksempel reiste fra Norge og sluttet seg til Taliban kunne rammes av straffeforfølgelse hvis de kom tilbake hit.
«Vi ser også på mulighetene for et generelt forbud mot å være ikke-lovlig stridende i væpnede konflikter der man kan havne i konflikt med Norge, sa daværende statssekretær Pål Lønseth i et debattmøte i september 2013.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Forslaget ble aldri sendt ut på høring. I stedet ble det regjeringssk ifte og forslaget ble revidert, før det kom tilbake i en ny og oppdatert utgave. Med et lovforbud som var langt mer generelt og utvidet enn den forrige regjeringen la opp til.
Det er uvisst hvorfor Høyre-Frp-regjeringen ikke umiddelbart fremmet de rødgrønnes opprinnelige forslag, før man gikk videre med andre lovforslag. Hadde de gjort det, kunne lovforslaget i beste fall ha trådd i kraft i 2014. En kilde i de rødgrønnes tidligere regjeringsapparat sier det slik:
«Problemet er at lovforslaget kriminaliserer kurdere som i tråd med krigens regler, i selvforsvar og med bred støtte i det internasjonale samfunnet deltar i det som kan oppfattes som legitim og lovlig, rent folkerettslig, krigsdeltakelse.»
LES OGSÅ: Kurdiske demonstranter får bli utenfor Stortinget
Kanskje er noe av problemet rett og slett at regjeringen har ønsket å sette sitt eget preg på forslaget. Kanskje er problemet at det i norsk politikk generelt er liten tradisjon på tverrpolitisk samarbeid om sikkerhetspolitikken, noe som er rart siden det er relativt få ideologiske skillelinjer på dette politikkområdet.
Det er vanskelig å se noen gode grunner til at man Høyre-FRP-regjeringen ikke skulle søke konsensus om spørsmål som berører Norges sikkerhet på samme måte som i utenrikspolitikken. Her er det nemlig en lang og god tradisjon for sikkerhetspolitisk samarbeid på tvers av borgerlig og sosialistisk fløy. Rikets sikkerhet burde ha vært viktigere enn å sette et blåblått stempel på sikkerhetspolitikken.
Denne saken er ellers også et eksempel på et generelt problem i norsk politikk: Det tar for lang tid fra man observerer et problem til man gjør noe med det.
Vi skal helt tilbake til sommeren 2012 da de første norske radikale islamistene begynte å reise til den syriske slagmarken. Samme høst ble også dette klart for en større norsk offentlighet, da den radikale islamisten Mohyeldeen Mohammad poserte med automatvåpen i en video fra Syria. Etter dette har minst 60 unge muslimer reist fra Norge og sluttet seg til radikale islamistgrupper i Syria. Flertallet har blitt en del av Islamsk Stat (IS). Politiets Sikkerhetstjeneste har for det meste måttet stå stille og se på, mens personer de visste hadde et ønske om å bli hellige krigere, mujahedin, forlot landet. I beste fall fikk politiet stoppet dem på Gardermoen og gitt dem en advarsel før de dro. Bare et fåtall har blitt stanset, og det skjedde først etter at IS ble plassert på FNs terrorlister tidligere i år.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det har nå gått to og et halvt år siden norske radikale muslimer gjorde vårt land til en base for rekruttering til terror. Det er fortsatt langt frem til et lovforbud som i tilstrekkelig grad rammer jihad-virksomheten.
Attpåtil er vi i ferd med å kriminalisere våre egne allierte.
