Frelsesarmeens stabsmusikk reiste landet rundt

På den fjerde reise i 1892-1893 gikk både offiserer og soldater over snøkledde fjell og våte myrer med sine instrumenter. Langs kysten reiste de med rutegående passasjer-dampskip. De besøkte alle landets nåværende fylker unntatt Sogn og Fjordane. Offiserene var lønnet. Soldatene reiste av eventyrlyst, som resultat av Guds kall og for å få musikkutdannelse.

Boka «Den norske Stabsmusikks fjerde reise 1892-1893» er nylig kommet ut og skildrer en historie om slit, glede, motstand og takknemlige mennesker som synes det var stort at Frelsesarmeen ville komme akkurat til deres sted og spille og vitne om Jesus. Boka er utgitt av Frelsesarmeens hovedkvarter i Oslo.



Dagbok

Boka er skrevet i dagbokform forfattet av oberstløytnant Ole Utgaard i 1948. Utgaard var selv med helt fra starten i mars 1891 på de tre første reisene og på den fjerde som dagboknotatene hans beskriver. Opptegnelsene har han supplert med opplysninger gjennom korpsrapporter, bekjentgjørelser, korrespondanser og notiser i Krigsrops-årgangene 1892 og 1893.

I 1892 var det dårlig med kommunikasjoner i Norge. Riktignok eksisterte Rørosbanen, banen fra Trondheim til Storlien, Vestfoldbanen, en bane fram til Kongsberg og en liten bane fra Stavanger til Egersund. Men Dovrebanen, Raumabanen, Nordlandsbanen og Sørlandsbanen fantes ikke. Bergensbanen mellom Bergen og Kristiania ble først åpnet i 1909.

De ti unge, spreke mennene som deltok på Stabsmusikkens fjerde reise, gikk til fots fra Lillehammer til Gausdal, så snarveien til Ringebu for deretter å gå over fjellet til Åndalsnes med instrumenter og det mest nødvendige de trengte for reisen. Korpset bestod av sju soldater og tre offiserer.



Mottatt som helter

9. august 1892 forlot de hovedkvarteret i hovedstaden. I januar 1893 var de tilbake etter å ha besøkt alle landets fylker, unntatt Sogn og Fjordane, i løpet av et knapt halvår.

Mange steder ble musikantene mottatt som helter av de fastboende. Korpset spilte og marsjerte mens lokalbefolkningen og Frelsesarmeens lokale medarbeidere gikk i tog bak dem til lokalet der de skulle holde møte om kvelden.

12. september 1892 i Molde møtte 32 personer opp på kveldsmøtet. «Offiserene her fører en hård kamp mot Djevelen og fattigdommen, men de er ved godt mot og tror for seier», skriver Ole Utgaard i sine nedtegnelser for denne dagen.

Dagen etter drar de med D/S «Rauma» fra Molde til Ålesund. Klokka 12.30 gikk dampskipet fra kaien i Rosenes by. Klokka 17.30 var skipet framme i Ålesund. Korpset ble veldig oppmuntret ved å bli møtt av en hel skare frelsesfolk med korpsets fane i fronten. På aftenens velkomstmøte kom der 180 besøkende, skriver Utgaard.



Planlagt hvile i Ålesund

De skulle være sju dager i Ålesund. Planen var at musikantene skulle få hvile ut etter den lange marsjen gjennnom dalene.

«Men i Aalesund hadde de andre tanker med oss. Møte hadde de bestemt hver dag, og ellers sørget for at tiden skulle bli godt utnyttet. Og da Østby selvfølgelig måtte sørge for at vi stadig hadde ny sange, marsjer og stykker på programmene våre, måtte også de daglige øvelser avholdes», skriver Utgaard.

Så bar turen til Trondheim med dampskip med anløp og stopp i Kristiansund.

«227 mennesker overvar vårt hellighetsmøte (i Trondheim red. anm.) og Guds Ånd var mektig over oss. På halleluja-møtet var 197 til stede og to overgav sig til Gud. Til aftensmøtet hadde vi store forventninger, og vi blev ikke skuffet. Det var 331 til stede, og tre unge menn og en kvinne overgav sig til Gud. De kom frem og ropte høyt om frelse. Halleluja! Trette, men lykkelige gikk vi til hvile. Neste dag forestod en ny reise.» skriver oberstløytnant Ole Utgaard i sin dagbok.